First Spanish class.. Eh, wait!

So here's the deal:
John kom hjem fra jobb klokken 5, slik at jeg kunne skynde meg til Durham Technical Community College å få ordnet med student-ID og "parking pass" før timen skulle begynne klokka 6. Jeg dro fra huset ca. klokka 5, og kjøreturen skal idéelt ikke ta mer enn ca. 8 minutter, men selvfølgelig så ikke jeg skiltet som henviste til motorveien, så jeg fortsatte litt lenger, skjønte at jeg hadde kjørt for langt, og brukte noen ekstra minutter på å vende snuta tilbake på rett spor. Vel fremme ved Durham Tech fant jeg en parkeringsplass, og bestemte meg for å stikke innom bygningen hvor bokhandelen ligger. Jeg hadde nemlig glemt å kjøpe notatbok, så derfor kjappet jeg meg over dit. Husk på at Durham Tech ikke er én stor bygning, men mange små - altså et campus-område. Jeg kjøpte notatbok, tyggis og Cherry Coke, før jeg skyndte meg over til The White Building. Der gikk jeg inn i bygningen hvor jeg skulle ordne ID-kort og "parking pass". Selvfølgelig tok det litt tid før jeg fant frem til rett sted, men til slutt var jeg der. Jeg fylte ut et lite skjema, og selvfølgelig hadde jeg ikke notert meg bilens registreringsnummer. Shoot! Klokka nærmet seg nå 6. Jeg spurte om jeg kunne komme tilbake etter spansktimen(e) og ordne det da. Det var greit, men jeg var litt smånervøs - kunne jo få parkeringsbot, uten "parkeringsbillett". Jeg skyndte meg inn i riktig bygning, og tok en titt opp på TV-skjermen for å finne ut i hvilket klasserom spanskundervisningen skulle ta plass. Selvfølgelig kom ikke spansken opp på lista, og jeg så på "bulletin-boardet" at det var framskjøvet til neste onsdag - 9. september. ALL THAT STRESS FOR NOTHING!

Litt deilig var det, jeg kunne jo nå stresse ned. Jeg gikk over til bilen min, noterte meg registreringsnummeret, sjekket at jeg ikke hadde fått parkeringsbot, og gikk tilbake til bygningen hvor de tok seg av dette. Der stod en politimann. Det viste seg at det var han som skulle ta bilde av meg til student ID-kortet. Først tok han et bilde. Der så jeg mindre blid ut. Så tok han et til, hvor han tvang meg til å smile så bredt som bare mulig. Teit. Det siste bildet smilte jeg normalt, men det ser ut som jeg er skallet, fordi jeg har håret oppsatt, og bildet er såpass lyst at hårfestet mitt ikke kommer godt nok fram. Men shit! Hvem skal vel se det uansett?

Alt gikk i orden, og jeg satte kursen hjemover. Selvfølgelig var jeg igjen usikker på hvilken avkjøring jeg skulle ta, så jeg kjørte lengre enn jeg skulle, og brukte noen gode minutter på å endelig krongle meg ut av styret jeg hadde rotet meg inn i. Jeg har en tendens til å fortsette videre hvis jeg ikke er sikker på om det er riktig Exit. Fra nå av burde jeg bare prøve. Bedre å feile etter en Exit man tror er den rette, enn å fortsette til en annen man vet er feil.

Vel hjemme spurte jeg Leigh hvor nærmeste matbutikk er. Den er veldig nærme. How convenient! Der fikk jeg kjøpt noen nødvendigheter, før jeg endelig vendte tilbake for kvelden, tok en herlig dusj og spiste middag.

Har forresten tatt masse bilder av rommet mitt. De kommer enten senere i kveld eller i morra :)