The weekend

Som jeg lovte skulle jeg skrive et lite blogginnlegg om hva jeg gjorde i helgen som var. Fredag har jeg allerede fortalt om, men kan jo fortelle litt smått om hva jeg gjorde på lørdag. På fomiddagen gjorde jeg ikke noe spesielt, men i 8-tiden bega jeg meg ut på en kjøretur for å dra til Simmy for å se på film. Alt som kunne gå galt gikk galt. Jeg forvillet meg bort - IGJEN. Men denne gangen var det ikke så rart til. For det første snakket Simmy og jeg om to forskjellige Exits - jeg snakket om den jeg alltid kjører av på, hun om den HUN pleier å kjøre av på. Og blabla. Det var blitt mørkt, det pøsregnet og jeg kunne ikke se noen ting. Fartsgrensa var på 45 mph, og det er ganske fort - derfor så jeg ikke hva det stod på de forskjellige skiltene, og kjørte altfor langt. Jeg var langt inni skogen borti hutiheita. På Blackberry'en min har jeg en sensor på min Google Maps application, som kunne finne ut hvor jeg var, men det var allikevel ikke lett å finne tilbake. Men jeg fant da frem, og kom endelig frem - én time senere. Turen skulle tatt ca. 20 minutter.

Når jeg endelig kom frem ble jeg sjokkert over å se hvor gigantisk og flott huset de bodde i var. Kjøkkenet og stuen var GIGANTISK, og på kjøkkenet hadde de også en dataskjerm. "Data på kjøkkenet?", tenkte jeg, og synes det var veldig merkelig - helt til jeg så at det ikke var en hvilken som helst dataskjerm. Det var overvåkelseskameraer over alle mulige steder utenfor huset. Snakk om luksus! I kjellen, der hvor Simmy sitt rom er, hadde de også et eget "lekerom" for de voksne med bar og et gigantisk biljardbord. En selvfølge var det at de hadde egen, stor "wine cellar" og egen "kinosal". Deilige justerbare skinnstoler (elektrisk selvfølgelig) med koppeholdere på armlenene. My gosh! Jeg hadde tatt med Twilight som vi skulle se, men desverre hadde de ikke sonefri DVD-spiller, så det ble til at vi fortsatte å se National Treasure som Simmy og Jenny hadde satt på mens de ventet på meg, som var lost in the middle of nowhere. Fin kveld! Eh, vent. På vei hjem tenkte jeg "Jeg tar meg en tur innom Target. Nå som jeg endelig er alene, deilig å bare gå rundt å kikke i sitt eget tempo". Selvfølgelig hadde jeg glemt lommeboka hjemme, fra dagen før da jeg var ute sent på kvelden på utkikk etter Starbucks. Blah!

Søndag var en skikkelig avslappende dag. Jeg sov helt til 12. Hjemme i Eidsvoll ville ikke det kommet som et stort sjokk, men her har jeg stått opp senest i halv 11-tiden. Liker ikke ligge å dra meg hele dagen når resten av familien står opp i 7-tiden for å gi Wylie sin første tåteflaske. Anyways, jeg fikk snakket med Andreas på Skype i en stund, og såvidt snakket litt med mamma også (hun fikk ikke Skype til å virke, så jeg snakket til henne og hun skrev tilbake. Bravo!). Rundt 4-tiden kom Leigh opp og spurte om jeg ville være med til et vennepar som hadde cookout party. Jeg hadde nesten glemt det, og egentlig var det litt stress å reise seg opp av senga, men jeg ble med, og det angrer jeg ikke et sekund på. Det var MASSE folk der. Sikkert.. 40-50 stykker, om ikke mer (jeg er forferdelig på gjetting), huset var kjempestort og fint (vi var bare ute i "hagen") og de hadde akkurat fått seg basseng. De hadde bestilt masse, masse mat fra catering, så jeg spiste en god dish med pølse i brød samt "hash browns" og birthday cake til dessert. Herlig! Resten av kvelden gikk med til å.. slappe av, tror jeg? Jepp. Og nå er uka her for fullt igjen. Jeg har sett den nyeste episoden av One Tree Hill. Jeg elsket den! Kommer aldri til å slutte å elske den serien <3 Og i morgen skal jeg ha spansk igjen.. NEINEINEI.