onsdag 23. juni 2010

"Husk å gå i rett - jeg vil IKKE kjøpe en meter øl."

"Welcome to the United States" stod det på TV-skjermene da jeg gikk gjennom passkontrollen i Philly i går. Ja, da var jeg altså tilbake i USA igjen. Nå er jeg på jobb igjen. Må innrømme at det er litt stusselig. Men det føltes allikevel bra å være tilbake i går. På en måte. Jeg trives jo så godt i det varme været, og med så stort mangfold av det meste, men allikevel kjenner jeg et stort savn av Norge og alle som er der allerede..

Tirsdag forrige uke ble jeg kjørt til flyplassen av Leigh og barna. Jeg fløy fra Raleigh til Philadelphia, og allerede ved gaten på flyplassen i Philly gikk det opp for meg at jeg snart ville være tilbake i hjemlandet. Jeg hørte norsk overalt rundt meg. Det var merkelig. Det var ikke bare det, men det var så tydelig hvem siom var nordmenn som skulle hjem, og hvem som var amerikanske turister. På flyet kom jeg i snakk med en norsk gutt ved navnet Joakim. Det gjorde flyturen litt lettere (og kortere). Endte med at vi bestemte oss for å sove i 2-tiden amerikansk tid. Vi skulle lande klokken 5 amerikansk tid (11 norsk tid), og jeg sov ikke noe særlig mer enn to timer. Var ikke noen god søvn heller. Våknet hele tiden. Vel fremme i Oslo rundt 11-tiden hentet jeg bagasjen, før Silje-Kristine og Camilla kom og hentet meg. Det var så koselig å se dem igjen. Silje kom også ned å møtte meg, da hun akkurat hadde fått pause. Var helt tydelig at det er lenge siden sist, og en jentekveld er much needed. Silje-Kristine og Camilla kjørte meg til jobben til mamma. Var så koselig å se mamsen igjen også, selvom det ikke er stort mer enn to måneder siden sist. Jeg fikk husnøklene og bilen, og skulle nå kjøre hjem for å hente Flip. Var litt nervøs, ettersom jeg er blitt så vandt til å kjøre bil med automatgir, men det gikk stort sett greit. Vel hjemme møtte jeg en lang og fin Flip, som kjente meg igjen tross at vi har vært fra hverandre i 10 måneder, og at han bare var lille valpen da jeg dro. Videre tok jeg med meg Flip i bilen, før vi dro avgårde bort til farmor og farfar. Erik var på klassetur til Bø i Sommarland, og skulle komme hjem senere samme kveld. Var kjempekoselig å se igjen farmor og farfar. Jeg tok også Flip med på en gåtur. Vi gikk først bort til Nystua (der Andreas bor), men ingen var hjemme. Deretter gikk vi bort til Borgerstua, hvor vi satt på brygga og dingla med beina nedi vannet. Vel, jeg gjorde ihvertfall det, mens Flip lå på brygga og koste seg. Veldig fint å være tilbake der også. Etter dette gikk vi tilbake til farmor og farfar, hentet bilen, og dro hjem for å ta en dusj, før vi hentet mamma på jobben, og dro på Rema for å handle inn mat. Så dro vi bort til farmor og farfar igjen og lagde laksefilét, poteter, bernaisesaus og grønnsaker. Herlig! Etter middag og litt is til dessert, dro jeg avgårde for å hente Erik på Eidsvoll stasjon. Koselig å se han igjen også, men alle som kjenner oss vet at det blir litt farlig når vi kommer sammen etter lang tid - vi har en litt særegen humor, for å si det sånn. Nå bar det igjen tilbake til farmor og farfar, hvor vi koste oss med amerikanske vannbakkels, brus, latter og utrolig mye moro. Erik og jeg tok med Flip i bilen og dro ned i Borgerstua atter en gang for å se til båten hans. Den var full av vann, så han måtte prøve å få ut en del av dette. Vel tilbake hos farmor og farfar igjen ble det etterhvert tid for å dra hjem. Vi koste oss med godt, dans, latter, telefonsamtaler med øvrig familie og mye mer. (Nå har jeg skrevet veldig mye, og dette var bare dag én...)

Torsdag morgen var mamma på jobb da jeg våknet, og Erik var på skolen. Jeg sov helt til 12. Var deilig å ta igjen litt søvn. Jeg pakket så siste rest, og dro avsted til farmor og farfar. Måtte si farvel, før jeg gikk bort til Nystua for å møte Birgit og Kristian (mammaen og broren til Andreas). Vi ble hentet av mormoren til Andreas, kjørt til Verket stasjon, tok toget til Gardermoen og fløy opp til Bardufoss. Vi var ikke helt sikre på videre transport til Setermoen, men det stod flere busser oppstilt etter hverandre, så vi fant den bussen med "Setermoen" på, og måtte betale hele 80 kr for en 20 minutters busstur. Så kjipt! Plutselig ser vi at det står flere Forsvarsbiler utenfor. "Kanskje de kom for å hente oss", tenkte vi, og prøvde å ringe Andreas. Han svarte aldri, så vi ble da sittende på bussen. Etter en stund ringer Andreas tilbake og forteller at det var meningen at vi skulle blitt hentet av Forsvaret. Oh well. Vel fremme ved Setermoen Leir ble vi møtt av flere soldater, også Andreas. Det var fint, men rart å se han igjen. Var nå over 5 måneder siden vi sist så hverandre - det lengste vi har gått fra hverandre før. Vi måtte gå og få adgangsbevis, slik at vi kom gjennom bommen og inn i leiren. Andreas viste oss litt rundt, og vi endte opp på kasserne Trondenes. Kvakk-kvakk! Vi satte fra oss bagasjen og gikk til kantina for å spise litt mat. Der ble det cheeseburgermeny. Hvem skulle trodd at de hadde slikt på Setermoen? Var jo akkurat som "hjemme" i USA, dette. Vi gikk så og hilste på troppssjefen til Andreas, Sørum. Han spurte hvor i all verden jeg trodde jeg skulle da jeg kom i flip flops. "Jeg kommer rett fra North Carolina" var unnskyldningen. Han sa så at han skulle fikse så jeg skulle få uniform dagen etter da vi skulle ut på skytebanen. Etter dette tok Andreas oss med bort på "stripa" aka. Setermoen sentrum. Resten av kvelden slappet vi av, og da vi la oss rundt 2-tiden var det ennå lyst ute. The midnight sun experience :)

Fredag morgen stod vi opp klokken 6:30. Kan du tro det? Det er en time tidligere enn jeg står opp her i USA. Var ganske trøtt, men det gikk bra. Kledde på oss og gikk bort til messa for å spise frokost. Der var det skikkelig orden. Alle måtte vaske hendene før man gikk bort og plukket ut det man ville ha. Og for et utvalg! De hadde kjempemye godt. Jeg endte opp med to brødskiver med servelat, tror jeg. Som jeg har savnet norsk kost! Etter frokosten måtte Andreas gå avsted, mens Birgit, Kristian og jeg gikk tilbake til kasserna og sov i noen timer til. Etterhvert kom Andreas tilbake, og da var det lunsj på messa. Etter dette var det tid for å dra ut med beltevogn. Vi satt i vogna bak, på harde benker med hørselvern, og gjett om det ristet. Men artig var det så absolutt! Vel fremme i skogen fikk vi høre litt om hva soldatene gjør på øvelse, hva de har med seg og hvordan de pakker sekkene. Ble så enda en tur med beltevogn i skogen. Det er virkelig fascinerende hvordan de kommer seg frem overalt. Føltes ut som om vi kjørte opp i nitti grader noen ganger. Vi fikk varm kakao da vi kom tilbake. Det gjorde godt, for jeg var selvfølgelig litt frossen. Da vi var tilbake i leiren gikk vi opp til troppssjefen og fikk ordnet med uniformer, før vi dro til troppssjefens leilighet og skiftet inn i vår nye utrustning. Det var artig å gå i uniform! Jeg elsker det. Fikk meg til å begynne å tenke.. Kanskje jeg skulle gå inn i forsvaret? Så var det vel middag, og etter dette var neste foretak på agendaen skytebanen. Der begynte det å bli guffent. Det regnet, og dette gjorde alt mye værre. I tillegg var det kaldt nok fra før av. Soldatene skulle lære oss å skyte med HK 416 (var det ikke det det het?). Kristian var førstemann, så var det Birgits tur. Og jeg, jeg hadde egentlig ikke noe særlig lyst. Syntes det virket veldig skummelt. Men Andreas sa at jeg måtte prøve, og jeg vet jeg hadde angret om jeg ikke gjorde det, så jeg skøyt jeg også. IIIIIIIIIIIIIILD! PANG! Jeg traff blinken på hvert skudd, og gjorde det ikke så ille heller, eller hva, Andreas? Etter å ha vært der i lang tid, fikk vi igjen varm kakao, før vi satte oss på beltevogna og kjørte tilbake til leiren. Hva gjorde vi så? Det har jeg faktisk glemt. Men vi hadde fine, avslappende kvelder på kasserna.

Lørdag morgen var det forholdsvis tidlig opp igjen, frokost i messa og så foredrag av bataljonssjef for artielleriet, Lars Huse. Dette varte i en time, og var veldig interessant. Vi fikk høre om alt soldatene driver med, hva det kan ventes av dem neste år, og hva slags forventninger han har til dem. Senere på dagen fikk vi se på alle kanonene og alle de andre kjøretøyene som bli brukt, samt våpen av alle mulige slag. Jeg var skikkelig kald, så litt miserabel, men det ordnet seg det også. Etter dette måtte vi ta en kjøretur til Bardufoss får å kjøpe sminke og litt andre nødvendigheter. Vel tilbake på kasserna dusjet vi og gjorde oss istand til den store anledningen - beskikkelsen. Andreas var kjempefin i sin nye uniform (verdt 18 000 kroner!!). Den er inspirert av de tyske uniformene som var i bruk under 2. verdenskrig. Veldig pen uniform, og enda kjekkere gutt. Det første som skjedde var selve beskikkelsessermonien i audioteket. Dette var selve "skoleavslutningen" med utdeling av vitnemål, taler og utdeling av bestemannspriser. Etter sermonien gikk vi til et annet bygg hvor det skulle være middag. Der var det mange regler, og mye mann måtte passe på. Vi fikk først en velkomstdrink og minglet litt nede, før vi gikk opp til middagssalen. Blomkålsuppe til forrett, reinsdyrkjøtt og fløtegratinerte poteter til hovedrett og karamellpudding samt. Bailey's til dessert. Er ikke særlig glad i vin, men ble da noen vinglass allikevel. Måtte tross alt lade opp til kvelden vi hadde i vente. Det var mange fine taler og artige øyeblikk, samt en kjempemorsomt video som presenterte alle soldatene (eller skal jeg si sersjantene?). I 11-tiden gikk vi ned til baren, hvor vi satt sammen med Birgit og Kristian til 12-tiden, da de måtte dra. Nå skulle festen begynne! Det ble en kjempeartig kveld, og vi fikk snakket med mange, samt. opplevd troppssjefen i sitt ess. I 3-tiden ble jeg så dårlig (influensa) at Andreas og jeg måtte ta kvelden. Jeg trodde jeg skulle fryse ihjel da vi gikk ned til kasserna. Var virkelig ikke i slaget. Dagen etter lå vi i senga helt til nærmere halv 4, og bare døsa hele dagen. Ble etterhvert litt "frokost", før vi måtte begynne å pakke sakene. Andreas kjørte oss så til flyplassen. Var kjedelig å måtte si farvel, men nå i dag er det bare 16 dager til vi sees igjen, så det skal nok gå fort. Mormoren til Andreas kjørte meg bort til farmor, hvor jeg møtte mamma og Erik. Vi spiste pizza og koste oss, før vi dro tilbake til Siggerudhagan. Erik og jeg spilte kort, og mamma la seg etterhvert.

Mandag morgen våknet jeg i 9:30-tiden. Mamma kjørte meg til Gardermoen så jeg var der klokken 11. Flyet mitt skulle nemlig gå 12:55. Først fikk vi beskjed om at det var ca. en times forsinkelse pga. feil. Så fikk vi høre at det var fire timers forsinkelse, og to timer senere fikk vi beskjed om at hele flyreisa var blitt kansellert. Kjedelig å ha måttet tilbringe store deler av dagen på flyplassen, men deilig å kunne få en dag til i Norge. Jeg fikk matkupong på 250 kr og tilbud om hotellrom på Radisson SAS, men jeg ville såklart hjem. Dro innom Point og kjøpte pølse, brus og mye godt, før mamma og Erik kom og hentet meg. Vi dro hjem og slappet av. Jeg møtte både Silje Thomasson og Elin, og tok igjen turen bort til farmor senere på kvelden sammen med Erik. Riktig koselig igjen!

Tirsdag morgen kom Elin og hentet meg litt før halv 12, kjørte meg til flyplassen, og denne gangen gikk faktisk flyet også. Fløy til Philly, og videre til Raleigh. Flyet fra Philly var nesten to timer forsinket, så jeg var ikke i seng før 11 amerikansk tid (5 om morgene norsk tid).

I dag skulle jeg egentlig få begynne klokken 10, men Leigh kunne ikke ta seg mer fri, da hun hadde flere møter hun måtte gå på, så jeg stod opp halv 8 og begynte dagen klokken 8. Denne uken er Cecilia og en venn, Liam, på summer camp hver dag, så klokken 8:45 tok jeg med meg Wylie i bilen og kjørte C-Rhea til camp. Klokken 3 skal jeg hente Cecilia og Liam og være sammen med dem i ca. to timer før Leigh og John kommer hjem fra jobb, så sånn sett blir dette en veldig avslappende uke. Bare 3 arbeidsdager også, takket være en dags forsinkelse. Nå må jeg gå og lage i stand en liten snack til Wylie, men det kommer nok nye oppdateringer om ikke altfor lenge.

PS: Jeg glemte kameraet mitt i Norge, så bilder kommer om 16 dager da Andreas er ankommet :) På gjensyn!

mandag 14. juni 2010

NORGE?! Ubeskrivelig.

Jeg prøvde å finne en passende innleggstittel, men der finnes ingen som beskriver hvordan jeg føler det med tanke på hjemreisen til Norgeland i morgen. Det er helt uvirkelig! I skrivende stund sitter jeg og gomler i meg Goldfish. Min signatursnack for året i USA. Og nå er hjemreisen faretruende nær. Hjemreisen i morgen, og hjemreisen om to måneder. Men, la oss komme tilbake til det senere.. Først vil jeg komme meg et lite sammendrag av helgen som var.

Planen var først å dra nedover til Atlanta, Georgia torsdag ved lunsjtider, men Leigh fant ut at hun heller ville dra nedover onsdag kveld. Dermed kunne vi tilbringe en natt hos Mary og Joel i det nye huset deres i Fort Mill, South Carolina. Kjøreturen ned dit gikk bra. Jeg satt sammen med Cecilia i baksetet. Vi hørte på Miley Cyrus, Selena Gomez og Mary-Kate & Ashley, og spiste Goldfish. Vi hadde en riktig koselig kjøretur. Da vi ankom spiste vi middag. Ungene og jeg spiste chicken nuggets og macaroni and cheese. Herregud, som jeg kommer til å savne sistnevnte! Skal prøve å få kjøpt med noen pakker til meg selv og mamma når tiden er inne. Etter dette tok jeg en dusj. Resten av kvelden tilbrakte jeg oppe i TV-stua sammen med Mary og Joel. Mary og jeg hadde mye moro sammen der vi satt å skrev til hverandre på Facebook mens vi satt rett ved siden av hverandre. You gotta love today's technology!

Torsdag morgen våknet jeg klokken 8:30, gjorde meg i stand, gikk ned å spiste frokost og tok så med Cecilia og Wylie på lekeplassen i nabolaget. Leigh hadde nemlig noen ærend hun måtte gjøre før vi dro nedover. I 11:30-tiden var vi på vei nedover. Mary, Leigh, Cecilia, Wylie og jeg. Dette var hovedsakelig en baby shower for jenter. Reisen nedover gikk problemfritt. Vi kom frem ca. 6 timer senere. Jeg har blanka helt, og husker ikke riktig hva vi gjorde første kvelden, men er ganske sikker på at vi i det minste spiste middag med dem. Var bare Monica og Drew. Andy var på jakt.

Fredag morgen var jeg oppe tidlig for hushjelpen kom for å vaske huset, så jeg stod opp og spiste litt frokost før Mary, Monica, Drew, Cecilia, Wylie og jeg gikk en tur til lekeplassen ved barneskolen. Det var så utrolig varmt ute! Georgia er den første staten etter Florida, så ja.. Det ble ganske hett! Ble ikke bedre av at jeg måtte bære Cecilia ca. hele veien hjem igjen, som var en 15 minutters gåtur. (God trening!) Vi skulle egentlig gå bort til bassenget i nabolaget å bade, men sånn ble det ikke allikevel. Etter en stund dro Mary og jeg til The Avenue - et lite shoppingområde i nærheten. Jeg hadde ingen penger, så ble bare to tank tops fra American Eagle og en film.







Da vi kom hjem spiste vi pizza og salat, og hadde en rolig kveld.

PS: Første dagen kjøpte Monica Cherry Coke til meg. Dagen etter hadde hun sett etter det, men de hadde ikke, så hun kom hjem med denne og spurte om det var bra. Så søtt gjort! (Den var ikke halvparten så god som Cherry Coke engang. Tok sikkert bare 3-4 slurker. Men det er tanken som teller, ikke sant?)



Lørdag morgen sov jeg litt lenger, stod opp, gjorde meg klar til baby shower, spiste to (små) peanut butter and jelly sandwiches, og dro avgårde. Jeg antok at vi fikk noe å spise under showeren, men at det skulle bli så staselig som det var visste jeg ikke. Angret med ett på at jeg hadde spist frokost, men fikk da ned hvertfall 1/3 av min grillede kylling-caesarsalat og halve sjokolademuffinsen jeg fikk etterpå. Godt var det hvertfall! Er veldig artig å ha vært med på en baby shower. Det har jeg alltid hatt lyst til. And guess what, girlfriends! Når jeg/vi får babyer, DA skal vi ordne istand baby showers for hverandre. Det er mitt mål i allefall. Vel tilbake etter baby shower dro etterhvert Mary og jeg til Perimeter Mall, et kjempestort kjøpesenter i Atlanta. Jeg prøvde både det ene og det andre, men dro fra senteret med bare et par wedges og en mocha frap fra Starbucks. Det er fader meg ikke værst! Og skoene kostet ikke mer enn $19-et-eller-annet. $21-et-eller-annet med tax. Vel "hjemme" i Belmont spiste vi middag ute, før vi igjen tok en avslappende aften.



Søndag morgen stod jeg opp klokken 7:30. Leigh ville nemlig være på veien klokken 8. Klokken 8:05 (ca.) rygget vi ut av oppkjørselen. Høres ganske bra ut, ikke sant? Vel, i baksetet satt en ellevill Cecilia. Hun var helt krakylsk. Hylskrek og grein. Ikke helt i det rette humøret. Hun gråt i én time i strekk. Take that! Da vi hadde kommet ca. 8 miles (8 mile, haha) over grensa til South Carolina sa Leigh "Oh, I think we're about to get pulled over". Riktig! Politiet satte på blålysene og kom etter oss. Leigh hadde nemlig kjørt forbi en annen bil i 81 mph der fartsgrensa var 65 mph. Men politimennene var greie. Hun skulle egentlig fått en bot på over $400 og så og så mange prikker i førerkortet, men han skrev ned at hun kjørte i 74 mph, så det endte med en bot på $80. Det er jo ingenting! (Jeg ble jo pulled over for å kjøre 85 ca. i 65-sona.. Lurer på hvordan den boten ville sett ut...) Ca. tre timer senere var vi tilbake i Fort Mill hos Mary og Joel, hvor vi tok en liten spisepause før vi var tilbake på veien. To og en halv time senere var vi tilbake i sweet home Carolina, og jeg fikk en 30 minutters pustepause før jeg satte barnevakt for Wylie resten av kvelden. Leigh og Cecilia skulle på grillfest hos ei jente Leigh pleide å sitte barnevakt for når hun var liten, og som har sittet barnevakt for Cecilia et par ganger. Hun heter Betsy. Anledningen? Graduation party.

I dag hadde jeg min første, og eneste fulle, jobbdag denne uken. Det har vært ubeskrivelig varmt ute! Hetebølge. Satt også barnevakt for Cecilia og Wylie i kveld ettersom Leigh hadde book club. Og nå avslutter jeg "sammendraget" med å beklage for at jeg er så utrolig detaljert, og skriver ned så mye unødvendig. Til mitt forsvar så skal denne bloggen senere brukes som en dagbok, så jeg kan lese tilbake og huske hvert eneste øyeblikk av mitt lille (vel, store) Amerikaeventyr.

onsdag 9. juni 2010

Next stop; South Carolina, then Atlanta, GA :)

I ettermiddag reiser Leigh, Cecilia, Wylie og jeg nedover til Charlotte for å tilbringe en natt hos familien til Leigh. Vel, teknisk sett bor de ikke i Charlotte lenger. Charlotte ligger nemlig i North Carolina, og Mary og Joel har akkurat flyttet rett over grensa til South Carolina. Vet ikke navnet på det nye stedet de bor, så vi sier fortsatt at "we're going to Charlotte". Unyttig info, men jeg følte for å meddele det med dere. Imorra har Leigh en 'conference call' frem til klokken 12, så imorra skal jeg ta med ungene poå lekeplassen i nabolaget. Deretter reiser vi videre nedover til Atlanta, GA for Monicas baby shower. Her er gaven jeg har kjøpt til henne :)









Håper hun blir fornøyd.
Ha en god helg alle sammen :)

...imorra har jeg vært her i 10 måneder allerede... :O

tirsdag 8. juni 2010

I heart SC!

FOR EN HELG!
Fredag kveld kjøre jeg nedover til Columbia, South Carolina for å besøke Whitney. Kom vel frem i 10:30-tiden, så da jeg endelig var vel fremme kjappet vi oss å gjøre oss i stand, før vi dro downtown sammen med LeAnn og kjæresten hennes. Dro innom et utvalg utesteder, og plutselig var det tid for å dra hjem igjen. Vi var vel ikke downtown før i 12:30-tiden, så kvelden ble kort, men veldig artig!

Lørdag morgen våknet jeg i 10-tiden. Vi spiste frokost før vi slappet av litt hjemme og pakket veskene våre. Skulle nemlig tilbringe dagen på sjøen, men først dro vi innom et fint spisested hvor vi spiste en ganske fin lunch. Kjæresten til Whitney, Brett, kom å hentet hos hjemme hos Whitney. Han kjørte en Chevvy truck og hadde en stooor båt på lasten. Var en 23 fots Sea Hunt med 250 hestekrefter. Skulle vise seg at denne gikk som et olja lyn. Vi dro til Lake Murray. Det var kjempevarmt ute! Kjæresten til Whitney hadde også med seg en kompis, så var oss fire, før vi etterhvert hentet to til. Vi satt foran i båten og nøt livet mens båten kjørte kjempefort med Party in the USA BLASTING over the sound system! Awesome! Han hadde meg seg en sånn tube vi kunne ligge på, men dere som kjenner meg vet at jeg har en tendens til å være litt... nervøs. Men bading ble det! Og gjett om vannet var herlig. Kort oppsummert; Herlig vær (med unntak av en ti minutters rain/thunder storm, hvor vi kjørte som bare pokker'n for å dra fra uværet :D), Smirnoff Ice, Bud Light, musikk, sol, fart... Herlighet! Lørdag kveld dro vi ut igjen, denne gangen med Brett, kompisen hans, Katie og kjæresten hennes. Ble en ganske kort kveld dette også, men moro hadde vi.

Søndag dro vi først til Bojangles hvor vi spiste frokost. Nam! Deretter dro vi til Brett's hvor vi gjorde istand til nok en båttur. Denne gangen skulle vi til Lake Wateree. Dagens mannskap: Brett, Whitney, Bretts søster, mor, tante og to søskenbarn. Sinnsykt varmt, helt herlig og banana tubing! Herregud, så artig! De måtte overtale meg til å prøve, men Gud, så glad jeg er for at jeg lot meg overtale! Den ene gangen gikk det så sinnsykt fort! Ansley satt foran, jeg satt i midten og Riley satt bak. Vi hadde det så utrolig moro, men så begynte det å gå fortere. Ansley satt foran. Først sa hun; FULL THROTTLE! Senere hylskrek hun "Slow it down! SLOOOOW it DOOOOOOWN! SLOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOW IT DOOOOOOOOOOOOOOOOOWN!" Å, herregud! Jeg tror aldri jeg har ledd så mye i hele mitt liv. Jeg var helt... Jeg var nervøs der jeg satt, for vi kjørte så fort, og det ville gjort vondt om vi hadde falt av i den farta, så der satt jeg å klamret meg fast til banantuben, mens Ansley skrek av full røst og Riley satt bak og ikke sa et pip. Hahahahaha. Gikk kjempegodt overens med alle sammen! Hadde en helt super helg! Søndag ettermiddag spiste Whitney og jeg rester av pizzaen vi bestilte fra Mellow Mushroom dagen før (ja, det glemte jeg å nevne. Superb pizza!) Jeg reiste hjemover i 7-tiden. Og denne gangen ble jeg ikke pulled over for speeding ;D


Original Video - More videos at TinyPic

torsdag 3. juni 2010

There comes a time when you fade to the blackness...

En ny helg er nå rett rundt hjørnet, og jeg tenkte det var på tide med en liten oppdatering på forrige helg. Jeg hadde nemlig langhelg, og gjett om det var deilig. John dro nedover til Oriental forrige onsdag for å jobbe med seilbåten, og Leigh tok med barna nedover til Charlotte torsdag ettermiddag, så fra klokka 2 på torsdag hadde jeg fri. Planen var egentlig å dra nedover til Wilmington-området og campe hele helga. Og da mener jeg ordentlig camping - i telt - på stranda eller en campingplass. Viste seg at alle plassene var reservert og etter mye om og men fant vi ut at vi bare skulle ta oss en dagstur ned dit. Men mer om det senere..

Torsdag dro jeg avgårde til Moschda. Hun har et kjempefint hus ved sjøen med svømmebasseng. Planen var å ligge ved bassenget, men siden hun fortsatt var på jobb (dvs. å være tilstede mens barna er hjemme - hun tar seg av eldre barn) ble det til at vi gikk ned ved brygga og pratet og spiste snacks. Vi måtte kjøre den ene jenta til tennis, så det ble mye kjøring frem og tilbake og hit og dit. Ble blandt annet en tur til Franklin St. hvor vi kjøpte oss is. Var kjempevarmt ute. Senere på kvelden dro vi tilbake til Franklin St. hvor vi møtte Rosalina og Jessica på en restaurant. Satt og pratet litt, før vi gikk en tur, og så dro jeg etterhvert hjemover. Var ganske sliten, så hoppet tidlig til køys.

Fredag morgen hadde jeg for en gangs skyld mulighet til å sove ut. Vekkerklokka skulle ringe klokka 11:30, men selvfølgelig våknet jeg allerede klokka 8:30 (tror jeg). Skikkelig kjipt! Men er man opplagt, så er man opplagt, og det er jo forsåvidt bra det også. Klokken 12 dro jeg avgårde til frisøren. Klippet meg og tok lyse striper, så nå er jeg lys og fin til sommeren. Blondes have more fun! Frisøren tok også en fargeprøve av håret mitt som viste det jeg alltid har sagt selv; Jeg er naturlig mørk blond, ikke brunette. Hah! Etterpå dro jeg innom Jenny en liten tur, før stresset begynte. Jeg hadde planlagt Skypedate med Andreas, og hadde også en million andre ting jeg skulle gjøre på kort tid. Jeg dro hjem, lempet Jacques inn i baggasjerommet, dro avgårde til naboene for å levere Jacques (ettersom jeg skulle sove borte), dro hjem igjen, pakket bagen, Skypet med Andreas, dusjet, Skypet mer med Andreas, dro avgårde for å hente Rosalina og dro innom naboene på Anderson St. for å lever en del av eksosanlegget til seilbåten som John hadde glemt. Stuart og Ed skulle nemlig nedover til Oriental dagen etter, så de kunne ta det med til han. Vi var nå 15 minutter unna Southpoint, og nå startet Sex and the City 2-filmen. Når vi endelig kom frem til kinoen hadde vi litt problemer med å komme inn. Jenny og Magdalena hadde nemlig kjøpt billetter for meg og Rosalina, og gitt dem til de som jobbet på kinoen, så de slapp å vente på oss. De ville først ikke slippe oss inn og sa at "vi passer ikke på billetter, nettopp av den grunn at det alltid blir problemer", men heldigvis gikk alt i orden, og filmet hadde nok ikke spilt i mer enn ca. 4-5 minutter. Når vi gikk ut av salen fikk vi en gratis tilgodelapp på en ny kinofilm, fordi det hadde vært problemer med lyden før Rosalina og jeg ankom. Snakk om flaks! Vi merket jo ikke noe til lydproblemene engang. Just our luck! Etter kinofilmen dro Jenny, Daniela, Veronika, Rosalina og jeg en tur til Four Corners på Franklin St. for en drink, før vi dro hjem til Jenny å la oss. Zzzz.

Lørdag morgen våknet vi før 8, for å dra på Sean og Carolyns (Jennys vertsbarn) elementary graduation. Jeg trodde dette kom til å vare i maks en og en halv time, men etter tre timer satt vi fortsatt der. Herregud så rastløs jeg begynte å bli! Heldigvis slapp vi ut etter ca. tre timer, og da ventet et nydelig stykke sjokoladekake med skikkelig amerikansk frosting. Herlig! Etter dette tok Jenny oss med (inkl. hostkidsa) til lunch, før Jenny, Dani, Veronika og jeg dro avgårde til Crabtree Valley Mall i Raleigh. Shopping heaven! Jeg elsker Forever 21! Ble nesten blakk på samme dag som lønninga gikk inn. Fantastisk! Når vi var vel tilbake hos Jenny dro jeg til Southpoint for å møte Rosalina. Vi så oss litt rundt inne på senteret, før vi gikk til California Pizza Kitchen for å spise middag. Thai Chicken pizza. Nam! Etter middagen dro vi til Maggie. Vi bestemte oss for å se film. Ble 'The Stepfather' + popcorn og brus. Jeg endte opp med å snakke i telefonen med Andreas gjennom hele filmen, så hvis noen har lyst til å se The Stepfather, let me know. Etter telefonsamtalen var jeg trøtt. Natta!

Søndag morgen våknet jeg av at Magdalena sa "Cecilie, wake up! It's almost 8:15!". Idag skulle vi nemlig nedover til Wilmington på dagstur. Roadtrip-deltakerene var meg, Maggie, Rosalina, Mirjam og Carina. Det var overskyet, og vi var litt deppa, men på turen nedover stakk solen frem både nå og da. By the time vi var fremme var det skyfri himmel, sol og KJEMPEVARMT! Just the way I like it :) Vi dro innom Sofie, men hun måtte lese til eksamen, så ble ikke til at vi så noe mer til henne den dagen. Allikevel dro vi til Topsail Beach, hvor jeg møtte flere av vennene hennes som jeg har møtt tidligere når jeg har vært der nede. Først hang vi med Lego. Han lærte Rosalina, Maggie og Mirjam å surfe. Vel, dvs.. Han prøvde. Visstnok var bølgene for små (WTF? Jeg turte såvidt å bade, liker ikke å bli dratt under...), og de hadde ikke bra nok surfebrett, men så da ut som om de koste seg allikevel. Traff også John senere. En riktig koselig dag! Etter maaange timer på stranda dro vi innom familien Rødø igjen, for å levere noe jeg haddde lånt av Sofie. Fikk sagt hadet til både mammaen, pappaen og Albert, men Sofie var ute når jeg dro innom, så fikk ikke tatt farvel med henne. Vi sees om noen år, kjære venninne! De drar nemlig hjem til Norge for å tilbringe hele sommeren der, så når de er tilbake her igjen til høsten, da drar jeg hjemover til Norge (tror jeg...). Nå skulle vi ned til Wilmington for å spise middag. Ville også vise dem the beautiful riverwalk. Vi ville også dra på Hookah-bar, og vi begynte å få litt dårlig tid ettersom ei av dem hadde curfew klokka 12, så det ble Hookah til middag. Første måltidet den dagen, utenom et lite pizzastykke i 8-tiden. Etter dette dro vi hjemover. Stoppet på Subway hvor jeg for første gang greide å spise en 6". Herlig! På hjemveien var jeg så grusomt trøtt. Var redd for å sovne bak rattet hele tia, men måtte jo bare kjøre på. I 2-tia var jeg endelig i senga mi. Deilig. Jeg visste at jeg nå kunne sove ut neste morgen. Mandag var Memorial Day, så vi hadde fri.



Mandag morgen sov jeg helt til 12. Når jeg vålnet hadde Leigh og barna kommet hjem. Jeg tok en dusj, før jeg gikk ned og snakket litt med dem. De hadde hatt en fin helg hos besteforeldrene deres i Charlotte sammen med Monica og Drew. Jeg dro så for å møte Jenny. Vi bestemte oss for å dra til bassenget de er medlem av. Lå ute i godværet og badet, før vi senere møtte Dani og Vroni på Southpoint. Dro innom Barnes & Noble, før de andre to skulle på kino. Jenny og jeg ville ikke bruke penger (for en gangs skyld. Eller kanskje det var heller det at vi ikke hadde noe valg etter helgas shopping spree?), så vi stakk innom Harris Teeter hvor vi lånte film gjennom Red Box. Det ble 'Deadline' med Brittany Murphy. Så dro jeg hjem og langhelga var omme. Men for en bra helg!

Tirsdag kveld etter jobb dro jeg til Magdalena. Vi skulle ut å svømme i bassenget ved Duke Golf Club, men det begynte å regne og tordne, så bassenget ble stengt. Dro heller innom Chipotle-something hvor vi spiste mexican til middag, før vi dro tilbake til Maggie's å så Labor Pains.

I går hadde jeg playdate med Rosalina og trillingene hennes. Vi var først ute ved lekeplassen i nabolaget hennes, men det var så altfor varmt (spesielt for ungene), så etter en stund dro vi tilbake til huset hennes. Hadde en skikkelig chill dag! Jeg elsker playdates, for da kan ungene leke som de vil, og vi kan bare sitte å se på mens vi snakker. Kos! På vei hjemover så vi en slange som krysset vegen i nabolaget hennes. Jeg tok bilder og filmet. Here you go!


Original Video - More videos at TinyPic

Nå ser jeg skikkelig frem til imorra, for da reiser jeg nedover til South Carolina for å besøke Whitney. Gjett om jeg gleder meg! Idag skal jeg på playdate til the Oval park med Maggie og barna hennes. Og kjenner jeg meg selv rett blir det nok Taco Bell til lunch idag også. Det er bare godt! Må nesten benytte meg av sjansen til å 'eat out' så mye jeg kan før jeg drar hjem til Norge. Det kommer til å bli en syk overgang ettersom jeg er vant til at alt er så billig her. Riktignok har jeg den luselønna, så får jeg meg jobb i Norge blir det bra. Anyway.. Ha en god helg alle sammen, og drikk med måte ;)

tirsdag 1. juni 2010

Return Flight Request

Dear Au Pair,

Now that you have approximately two months left on your au pair program, it is time to request your return flight home. If you intend to extend you do not need to submit a return flight request.


Fikk denne mailen fra AuPairCare idag. Ja, nå begynner det faktisk å gå mot slutten. Rart. Trist. Merkelig. Så nå gjenstår det å se hva jeg tenker å gjøre videre... Stay tuned!