Og min utvalgte Personal Reference er...

Elin, en av mine beste venner :)

For noen dager siden skrev jeg: "Nå trenger jeg en Personal Reference, og jeg er 100% sikker på hvem jeg vil ha som referanse, gjelder bare å få spurt først".

Jeg sendte Elin en melding og spurte, og hun syntes det var veldig koselig at jeg hadde spurt henne, og ville veldig gjerne hjelpe meg. Samme dagen dro jeg innom henne før jobb og leverte skjemaet hun må fylle ut. Grunnen til at valget falt på Elin er at personen som skal representere meg drar en fordel av å ha kjent meg hele livet... Vel, siden jeg var 1 år. Hun har sittet barnevakt sammen med meg, og vi pleide å skifte bleier på Erik (min lillebror) når vi var mindre. Vi har altså opplevd en hel del barnepass-opplevelser sammen, og i tillegg kjenner hun meg inn og ut. Tror nok ikke jeg kunne funnet en bedre representant enn henne.

Og så over til mitt elskede kamera; Som jeg skrev var det et impulsivt kjøp, og jeg leste ikke informasjonen godt nok før jeg bestilte. Jeg hadde bare kjøpt kamerahus (altså, kamera uten linse). Dette betalte jeg 4965 kr for. Men nå har jeg hvertfall bestilt linse; EF-S 18-15 mm. Bare linsa kostet 1245, så det er ikke akkurat et billig kjøp vi snakker om her, men jeg liker veldig godt å ta bilder, så jeg angrer ikke et sekund.

God helg!

Skjønaasen?

I dag fikk jeg godkjent politiattest, eller Criminal Record, som det egentlig heter i posten. De sa det kunne ta 3 til 5 uker, men jeg fikk den allerede etter 1 uke og 3 dager. Det var jo forsåvidt vel så bra, men de hadde greid å bomme på mellomnavnet mitt. Dere som leser denne bloggen er nok fullt klar over at mellomnavnet mitt er Skjæraasen, ikke Skjønaasen som de hadde skrevet. Jeg har med dette sendt Stina (STS-rep.) en mail og spurt om dette har stor betydning. Hadde vært kjedelig om jeg måtte gått igjennom den samme prosessen en gang til..

+ BREAKING NEWS!: Jeg fikk kameraet mitt i dag :D Gjett om det kommer til å bli mange flotte bilder fra USA :)

Godkjent etter intervju

"Gratulerer du er nå godkjent av STS Au Pair! Cecilie!

Kjære Au Pair. Jeg vet at du har vært på intervju og jeg har fått høre mange gode ord om deg. Jeg håper du fikk svar på dine spørsmål under intervjuen!"

Dette var en koselig mail å komme hjem til etter en ganske slitsom dag :) Nå skal jeg sende en svarmelding til Stina (det er hun som sender meg all informasjon), og ellers er det ikke veldig mye for meg å få gjort. Venter forsatt på godkjent politiattest, og helsesjekk hos legen 6. februar. Kanskje jeg bare skal sende en melding til den personen jeg ønsker å ha som Personal Reference...

Childcare References i boks!

I dag, etter å ha hatt en lang slitsom vakt på jobb, kom jeg hjem til nyfremkalte bilder og ferdig utfyllt Childcare Reference-skjema fra Brita og Stig Skjøstad :) Nå trenger jeg en Personal Reference, og jeg er 100% sikker på hvem jeg vil ha som referanse, gjelder bare å få spurt først. Så nå er det bare å vente på godkjent politiattest og helsesjekk hos legen (som forhåpentligvis vil gå smertefritt), og så er det bare for meg å sende inn søknaden. Weee, dette er morro :)

Politiattest og Medical Record på vei

I dag startet dagen ganske heftig. Jeg måtte måke meg vei frem til bilen, for så å bruke rundt 20 minutter på å grave frem bilen som var helt nedsnødd. Da jeg endelig fikk satt meg inn og rygget ut av gårdsplassen begynte det å spinne, og jeg måtte igjen ta frem spaden, så jeg kunne grave frem hjulene. Jeg fikk da ihvertfall en god treningsøkt!

Vel nede i sentrum gikk jeg innom politistasjonen hvor jeg leverte inn politiattest/vandelsattest som de skal behandle. Dette kunne ta mellom 3-5 uker, så da er det bare å vente. Godt jeg er såpass tidlig ute.

Deretter gikk turen til legesenteret hvor jeg fikk time hos fastlegen 6. februar klokken 8:30 til legesjekk. Dessuten må legen krysse av for om jeg har hatt diverse sykdommer på to hele sider. Men sånn er det nå når man skal over til USA. Strengt er det. Men det er jo også litt moro da. Hele denne prosessen på veien :)

I feel on top of the world

First of all; Sorry for at jeg kopierte innleggstittelen av deg, Karoline, men det beskriver sinnstilstanden min helt perfekt akkurat nå :D Hører på sangen <3

Men det jeg egentlig skulle skrive er at jeg har kjøpt...

Canon EOS 450D <3 (Det til venstre)


:O :O :O

I'm PSYCHED!

Veldig impulsivt kjøp, men synes nesten jeg trenger et skikkelig kamera nå som jeg skal til det store utland :) Og er jeg heldig, så har de fotografi-studier på det college jeg skal gå på (for dere som ikke vet det, så må jeg ta noen 'classes' i tillegg til å passe barna).

I FEEL ON TOP OF THE WORLD! <3

Glede

For to dager siden skrev jeg et innlegg om mitt intervju i går, og at jeg var nervøs, men trodde allikevel at det skulle gå bra. Og det gjorde det. Veldig bra, faktisk :)

Jeg møtte Birgit (STS-intervjueren) på Egon i Paleet på Karl Johan klokka 12:30. Det første vi gjorde var å presentere oss. Deretter spurte hun meg om fødselsdatoen min, om jeg hadde vært i USA før, hvor lenge jeg har vært hjemmefra osv. Etter at hun hadde fått de opplysningene hun trengte ba hun meg lese en liten engelsk tekst (dette for å se om jeg er god nok til å kunne dra over til USA). Det gikk også bra. Etter det stilte hun meg 20 spørsmål på engelsk. For eksempel: Describe your relationship with your family, What kind of challenges do you think you might meet while staying in the United States osv. osv. Etter dette fikk jeg et hefte med 75 spørsmål (på engelsk). Etter hvert spørsmål måtte jeg ringe rundt en av påstandene; Never - Seldom - Sometimes - Often - Very Often. Dette var en slags psykisk test. Et av spørsmålene var for eksempel: Have you ever thought of/considered killing yourself? Ganske mange sære spøsmål, men jeg kom da i mål etterhvert. Da var selve intervjudelen over, og jeg spurte om ting jeg lurte på, og hun gjorde sitt beste på å gi meg gode svar. Og så pratet vi jo en del generelt om opplevelsen.

Jeg hadde skrevet at jeg helst ville dra i august/september en gang, men hun sa det var lurt om jeg skrev at jeg allerede kunne dra i juni, for det var ofte slik at vertsfamilien trengte Au Pairer på sommeren. Hun skrev ned at jeg kan reise mellom 1. juni og 15. august, men at jeg helst vil dra i begynnelsen av august. Jeg skal jo til Kreta 25. juni. Hadde vært kjedelig å måtte avbestille turen :(

Klokken 14:30 sa vi farvel, og jeg tenkte jeg kunne ta meg en tur innom noen butikker på vei ned til Oslo S. Det ble noen herlige kjøp :) Dette kan du lese mer om HER.

Nervøsitet

Jeg må si jeg føler et hint av nervøsitet. I morgen skal jeg på intervju med en representant fra STS, selskapet jeg søker om å bli Au Pair gjennom. Vi skal møtes på en restaurant i Oslo, og intervjuet varer mellom 1 og 2 timer. Det er lenge. Men jeg håper det tar så lang tid grunnet mye informasjon, og at det foregår mer som en samtale enn et kryssforhør. Jeg gruer meg litt, men gleder meg også. Føler at jeg er kvalifisert, dessuten vet jeg hvordan man skal oppføre seg under et intervju; Sofistikert, konservativ, selvsikker og ærlig. Jeg håper det går bra :)

Anyways, wish me luck!

STS AuPair - Intervju

Jeg har nå fullført 6 av 12 måneders såkalt "tenketid", dvs. tid hvor jeg jobber på Rema 1000 fordi jeg ikke vet hva jeg vil studere ennå. Jeg synes fortsatt det er like vanskelig som da jeg sluttet på videregående for seks måneder siden å finne ut hva jeg vil studere. Men en ting jeg er sikker på, er at jeg vil til USA. Det har jeg hatt lyst til i fem år. Jeg har vært der før, først på familietur til Florida i 2006, og så på språkreise med ei venninne i 2007. Begge turene var helt fantastiske! Jeg savner USA, og har tenkt på forskjellige studiemuligheter som kan utføres i USA. Jeg hadde i utganspunktet meldt meg på mediestudier i New York gjennom Gateway College, men da pappa døde i august bestemte jeg meg for å vente, så jeg kunne være sammen med familien min. Therese, som jeg skulle reise med, drar allikevel. Hun reiser 3. februar. Håper du får det fint :) Jeg tenkte mye, og fant til slutt ut at jeg ville søke om å bli au pair. Jeg elsker barn, og passet ofte barna til naboene da jeg var mindre, og lekte med dem som om vi var like gamle. Det var så koselig. Dette måtte være en ideell mulighet; Å kunne passe barn, samtidig som jeg bor sammen med en amerikansk familie og i tillegg har mulighet til å ta noen studier ved et lokalt college.

Det er vel rundt en måned siden jeg sendte inn et påmeldingsskjema, og i dag (etter å ha vært på besøk hos Brita (mor til to søte små jeg har brukt mye tid sammen med) som er en av mine personal references) fikk jeg en melding fra en STS-representant som ville møte meg til intervju. Vi møtes allerede på lørdag i Oslo. Jeg tenkte at dette var en fin dag til å starte bloggeventyret. En offisiell start på en utrolig spennende opplevelse :)

- Cecilie.