Dixie, laundrysack, Cherry Coke, goldfish, NC/SC ++

Merkelig innleggstittel, right?
Jeg har liksom så mye å fortelle nå, så da ble innleggstittelen en blanding av litt av hvert.

Jeg kan jo begynne å fortelle om min ankomst: Torsdag formiddag satt Maireken og jeg spent på et Continental-fly fra Newark til Raleigh/Durham Intl. Da jeg kom frem samlet jeg baggasjen min, og gikk ut. Der stod Leigh å ventet, sammen med Cecilia som satt i bilsetet sitt. Hun var ganske sjenert, og sa ikke stort, men Leigh og jeg kom godt overens, og skravlet hele veien hjem til Anderson Street. Da vi kom frem fikk jeg en liten rundtur i huset. Det er et nydelig hus, og rommet mitt er likeså. Etter en stund kom John og Wylie hjem. Han tok meg vel imot, og Wylie var utrolig nusselig. Det morsomme er: Noe av det aller første jeg gjorde hos min nye vertsfamilie var å se på en Mary-Kate & Ashley-film (Our First Video). Jeg hadde tatt med meg en musikalvideo hjemmefra som jeg tenkte ville være perfekt for Cecilia. Cecilia ville se den, og pappaen satte den på. "I can't believe how accomplished they are at such a young age" var Johns kommentar. Jeg er fullstendig enig. Etter å ha sett ferdig filmen, som forøvrig ikke varer lenger enn 30 minutter, spiste vi middag. Det var en slags wok "dish", og foreldrene forklarte at de nesten alltid satt å spiste middag ved Cecilias lille middagsbord (bilde i tidligere post). Etter middag satt jeg å skravlet med vertsforeldrene i lang tid, før jeg endelig gikk å la meg. Jeg var ganske så trøtt, og sov godt. Litt merkelig var det å våkne opp dagen etter å vite at "dette er min nye hverdag".

Jeg fikk allerede dagen etter ankomst møte Leighs bror med ektefelle og tre barn, samt Leigs pappa. De var alle veldig koselige. Leigh og jeg dro ut for å handle noen "groceries" og spiste pizza ute til lunch. Det er visst veldig vanlig for dem å spise ute. Skulle ønske det var like normalt i Norge, men sukk - det er altfor dyrt. På kvelden tok John meg med ut på mobiltelefonshopping, men det ble desverre ikke noen mobil denne kvelden. Jeg har veldig lyst på enten Blackberry eller iPhone, men det blir veldig dyrt uansett hva slags avtale jeg inngår, så det er mye mulig jeg bare ender opp med en GoPhone (pre-paid).

Dagen etter (lørdag) pakket jeg igjen baggen min (jeg er blitt proff til å pakke nå), for så å sette meg i baksetet i minivanen. Et nytt eventyr ventet foran oss: Familieferie på Hilton Head Island, South Carolina. Jeg spiste bagels til frokost i bilen, og etter å ha kjørt i ca. 2.5 timer, stoppet vi på en bensinstasjon som også var "Subways", og bestile sandwiches. Nam! Det var stekende varmt ute - akkurat sånn jeg liker det. Vel fremme ved feriehuset ble jeg stort overrasket. Huset er gigantisk, jeg har mitt eget soverom med to senger, TV og eget bad (samt walk-in som jeg ikke bruker :P) og det er basseng i "hagen". Stranda er bare 50 meter lenger ned, men - WATCH OUT! - det er slanger her! Vi skulle ned på stranda en dag, da vi møter ei jente. Hun spør "Are you going to the beach", vi svarer "Yeah", og hun meddeler "A HUGE snake just crossed the path!". OH MY GOD! Lille Cecilia, som forøvrig er veldig fascinert av slanger, spurte mammaen sin "Will you pick me up?". Jeg spurte "Will you pick me up too?" (nervous laughter). Men vi kom oss ned til stranda - safe and sound. Stranda er helt perfekt! Milevis med sand, ingen steiner, og vannet er ti ganger varmere enn i (Europa)syden. Det er akkurat som i Florida.

Kan jo forresten meddele at jeg var this close fra å møte Miley Cyrus dagen vi ankom Hilton Head, ettersom hun spiller inn ny film i Savannah, Georgia, men desverre fikk vi ikke kontakt med mannen som hadde invitert oss, og dagen etter da snille John spurte kompisen sin om han kunne få med meg only på cast party, gikk det desverre ikke. Kompisen prøvde, men you know.. Det er ikke hvem som helst som får være med på slikt. Oh well, Miley. Jeg fikk da ihvertfall sett filmen din på vei "over here".

Her i South Carolina nyter jeg late dager. Jeg legger meg faktisk ganske tidlig, og står heller ikke opp så altfor sent. Jeg har allerede blitt ordentlig amerikaner, og måltidene mine består av Froot Loops (frokostblanding), Cherry Coke, peanut butter and jelly sandwich, cheddar goldfish og macaroni and cheese.

Ohh! Jeg må ikke glemme å fortelle dere om mitt nye kallenavn. Som dere sikkert vet har jeg nesten likt navn som den ene lille jenta jeg skal passe på. Hun heter Cecilia. Her borte uttales navnene våre likt, så vi måtte finne på en måte å skille oss på. Cecilias mellomnavn er Rae, så familien hennes kaller henne ofte C.Rae (eller Searae?). Bestefaren hennes fant ut at jeg kunne være C.Shell (Seashell), ettersom mellomnavnet mitt starter med en S. Men neh. Noen andre foreslo Little C og Big C. Big C ble fort omgjort til Dixie, så thereyago. Say hi to Dixie, southern redneck.

Vi har det ganske artig på kveldene etter barna har lagt seg, hvor man kan ta i bruk litt flere ord. Andy, som er Leighs søsters ektemann (han som ga meg kallenavnet Dixie) lo seg ihjel når jeg talte til ti på norsk. Han syntes "seks, sju, åtte" hørtes ut som "sexual" and goes "What you talkin' 'bout, Dixie?". Jeg har også lært dem å si "jævla drittsekk", noe de oppfatter som "laundrysack". Gjett om vi har hatt mye moro med det. Jeg ler faktisk litt mens jeg skriver dette. Jeg lurer på hvor mange ganger ordet "laundrysack" har blitt nevnt i kveld.

Og ja: Jeg er forkjøla. Jeg liker det slettes ikke. Men nå - nå er det på tide å avslutte, for dette blir et altfor langt innlegg. But then again, jeg måtte jo "make up for lost time". Jepp.. De engelske orda kommer strømmende..

See ya later!
- Dixie.