onsdag 14. oktober 2009

WHAT is going on in this house?

Haha, først og fremst må jeg bare si at jeg er glad begge lampene på rommet mitt er slått på, at det er aktivitet i 2. etasje og at jeg hører Leigh og venninnene hennes helt nedenfra og opp hit med døra til rommet mitt lukket. Dere husker kanskje innlegget jeg skrev om den skremmende opplevelsen nede i "the den"? Jeg tenkte meg det.

Vel.. I går kveld etter at alle gjestene hadde dratt (ja, de hadde hatt gjester over til middag når jeg hadde spansk) og Leigh hadde lagt seg kom John opp fra kjelleren og inn i "the den". Jeg hadde sett på The Hills & The City. (PS: The Hills er helt fantastisk! Blir bare bedre og bedre akkurat som One Tree Hill.) Han spurte meg om jeg hadde merket noen forskjeller i oppførselen til Jaqcues (bikkja). Ikke noe særlig, svarte jeg. Han hadde heller ikke merket noe spesielt, men Leigh hadde lagt merke til at han i det siste har vært litt annerledes. Jeg husker ikke ordet han brukte, men han er liksom litt....stressa. Litt "all over the place". Litt.. alert. Mitt svar var "Well, I told you something is going on in this house", og da kom vi inn på emnet igjen. Han sa at hvis det spøker her, så er det bare faren hans det kan være - han døde i "the den" en fredfull morgen når han leste avisen for noen år tilbake siden. Så spurte John hvorfor han ville gjort det. Kanskje fordi han ikke vil at vi skal flytte... Og røret til dusjen min gikk jo i stykker for litt siden. Han (the ghost) vil tydeligvis ikke at noen andre skal kjøpe huset.. Neida. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal tro og ikke tro. Men i går, etter vi hadde hatt den samtalen, var jeg helt ødelagt når jeg skulle gå opp å legge meg. Hadde jeg vært hjemme hadde jeg gått og lagt meg ved siden av mamma, for jeg var så inderlig oppskremt.. Vettskremt. Det var så ille at jeg tenkte "nå har jeg nådd grensa for hvor redd jeg kan bli, så nå spiller det ingen rolle lenger. Om jeg ser ett spøkelse vil ikke det gjøre noen forskjell". Næh, jeg vet som sagt ikke hva jeg skal tro, men det var en skremmende opplevelse.

Ellers har jeg fylt bensin for første gang i Amerika i dag. Jeg var skikkelig nervøs. Jeg har en tendens til å grue meg til de enkleste ting. Men riktig nok; Jeg hadde litt problemer. Først fikk jeg nesten ikke skrudd opp lokket til tanken, og når jeg skulle fylle og holdt "knappen" på pumpa inne kom det ikke noe bensin. En betjent inne så at jeg slet og kom ut å hjalp meg. Problemet var at den holderen hvor pumpa står når man ikke pumper "gas" må vippes ned når man fyller. Hvordan skulle jeg vite det? Aldri vært borti noe liknende før. Riktignok var dette bare på litt eldre pumper, men nå vet jeg jo det til neste gang. Lesson learned.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar