Am I obsessed with you?

I do my best not to want you.
But I do all the time.
I do all the time.

Ja, jeg måtte bare starte med en av Miley's tekster, for i går kveld kom jeg hjem fra Miley Cyrus-konsert. Men mer om det senere. Jeg skal prøve å skrive i kronologisk rekkefølge. Starter med begynnelsen av helga...

Fredag kveld. For en aften! Jeg hadde blitt bedt med på premieren av New Moon, men ettersom Whitney skulle komme dagen etter, valgte jeg å bli hjemme, for New Moon skulle jeg se med Whitney. Jeg hadde planer om å rydde og støvsuge rommet. Det har ikke blitt gjort ordntlig på snart 4 måneder, så det var på tide. Men sånn skulle det ikke gå. Jeg endte opp med å snakke med Andreas. Vi begynte å Skype klokka 6, og gjett når vi avsluttet samtalen? Klokka 12. 6 timer - uten middag! Ja, sånn kan det gå. Men det var lenge siden vi hadde snakket, og det var en del å prate om.

Jeg var litt nervøs da jeg våknet dagen etter i 8:30-tiden og rommet mitt fortsatt så ut som et offer for et lynnedslag. Men jeg gjorde det eneste jeg kunne gjøre; Jeg stod opp (selvom jeg var grusomt trøtt), ryddet, kastet ut søppel, støvsugde og tok til slutt en dusj, før jeg gikk ned å spiste frokost. Nå var klokken ca. 11, og en 'text' fra Whitney tikket inn på min kjære Blackberry, "I'm about an hour away!". Da slo nervene og spenningen til for fullt. For dere som ikke vet hvem Whitney er, eller hvordan jeg kjenner henne, her kommer en liten oppdatering. Som de fleste av dere vet har jeg vært fan av Mary-Kate & Ashley i mange år, og det er et MKA fan forum hvor jeg har 'postet' i noen år nå. På dette forumet er det også et annet forum hvor man kan snakke løst og fast om hva som enn skulle falle en inn. Og det er sånn jeg kjenner Whitney. Jeg skulle egentlig på Miley-konsert med Simmy, men siden Simmy måtte dra tilbake til Sør-Afrika, og jeg hadde to 'non-refundable' billetter, tenkte jeg: 'WHITNEY!'. Jeg sendte henne en melding på Facebook, og hun ville komme. Og ta'da - der har du den historien :)

Hun ankom, og vi gikk kjempegodt overens fra første sekund. Jeg viste henne rundt i huset mitt, før jeg tok henne med opp på rommet mitt, hvor vi bare 'caught up on the latest' for så å ta kjøreturen til Southpoint. Vi spiste på Chick-fil-A i food courten. Videre tok vi bilder i en photo booth. Det var GØY! Etter det gikk vi bort til kinoen og kjøpte billetter til New Moon, før vi ringte broren til Whitney (som går på Duke, og bor 5 min. unna Southpoint). Vi dro over og besøkte han i leiligheten hans, samt hans veldig geeky romkamerat fra Romania. Han har bodd i USA i 8 år, er den største USA patrioten jeg noen gang har møtt, og liker Miley Cyrus - akkurat som oss. Og så kommer den artige historien. Whitney liker ikke å fortelle folk at vi møttes på et forum, så hun har fortalt vennene sine at vi møttes i Australia (hun var i Australia i 2008 og møtte ei annen jente fra forumet). Vi hadde planen klar. Hvis han spurte hvor vi møttes skulle jeg svare Australia. Han spurte meg om noe, jeg svarte: We met in Australia. Det han egentlig hadde spurt om var hvordan jeg hadde kommet i kontakt med vertsfamilien min. Men så spurte han hvor jeg og Whitney møttes. "Australia". "So you're friends with Lori too?" I proceeded to answer: "No, but I met her". LAME ALERT! Jeg så på Whitney og vi holdt på å DØ begge to, så Whitney var kjapt på "Let's go now". OMG! Det var så utrolig morsomt! Broren til Whitney tok oss med til Duke Campus. Det er så nydelig der! Duke er bygget etter inspirasjon av Oxford og Cambridge University i England. Helt praktfullt! Etter dette kjørte jeg han hjem til leiligheten hans, og så gikk turen tilbake til Soutpoint hvor Whitney og jeg nå endelig skulle se den legendariske New Moon. Det var STAPPFULT! Først satte vi oss på første rad, for det var eneste mulighet for seter på midten, men det var umulig å se noe som helt. Vi satt å så 'opp i taket'. Ikke komfortabelt i det hele tatt. Vi flyttet oss noen rader bak, og det var med ett mye bedre. Bare litt kjedelig at vi måtte sitte helt ytterst til høyre. Filmen var bra. TEAM JACOB! Skjønner ikke hysteriet over Edward Cullen. Nå gikk turen videre til food courten igjen hvor jeg kjøpte et pizzastykke og Whitney kjøpte en wrap. Vi kjøpte så litt smågodis til dessert (chocolate covered gummi bears, yummmm!). Så dro vi hjem for å skifte før vi skulle ut på Franklin St. Leigh og John var ute ikveld, så Cecilia og Wylie hadde barnevakt. Barna sov når vi kom hjem i 9-tiden, og barnevakten satt å så på TV, så det ble naturlig for oss og introduseres. Så kom samtalen..

Babysitter to Whitney: So where are you from?
Whitney: South Carolina.
Babysitter: So where'd you meet?
Me: *Confused. Looks at Whitney*
Whitney: Ehm.. Australia.
Babysitter to me: So you've travelled quite a lot?
Me: Umm.. Yeah. Well, we better go get ready.

(Så tenkte vi: "Shit! Tenk om barnepasseren snakker med vertsforeldrene mine om hvordan vi møttes. Det kan få katastrofale følger..." - men det gikk fint, haha.)

Igjen, vi døde nesten. Herregud, så hysterisk vi lo! Vi gikk opp og gjorde oss istand, men kommunikasjonen med de andre Au Pairene var ikke helt på topp. Ringte overalt for å få tak i Jenny (vi måtte ha tak i henne ettersom hun har ID'en jeg bruker for å komme inn på Martini Bar). Men endelig fikk vi tak i dem, og jeg kjørte til Chapel Hill. Ble derfor ingen drinker på meg, men hvem sier at man trenger alkohol for å ha det moro? Cherry Coke og gummi bears funka fint, det. Nå fikk Whitney møte mine Au Pair-venner, og Jessica hadde en lang samtale med oss hvor hun spurte hvordan vi møttes bla bla.. Heldigvis hadde hun drukket så mye at hun ikke enset all surringa vår. Jenny er den eneste som vet at vi ikke møttes i Australia. Rundt 1:30-tiden tok vi turen hjem til Anderson Street, hvor vi hoppet rett til køys. We were beat!

I går morges våknet jeg i 11-tiden, tror jeg. Jeg kledde på meg, vekket Whitney og ringte Jenny. Vi hadde planlagt å se This Is It i 3-tiden på Southpoint, med desverre gikk den bare senere på dagen, og det passet ikke for oss ettersom vi skulle opp til Greensboro for å se Miley. Whitney og jeg bestemte oss for å se den på en annen kino her i Duram. Men først; Breakfast at Elmo's. Vi bestilte det samme: Chocolate chip pancakes, applesauce og home fries. Nam! Så dro vi å så This Is It. Whitney's første gang - min femte. Den er bare så.. fantastisk! Så mye bra musikk! Jeg blir helt gira.

Etter filmen dro vi hjem å skiftet, filmet en video av oss selv som vi skal legge ut på forumet til våre 'fellow boardies', hvor vi begge har dobbelthaker, og jeg ser ut som om jeg er 5 måneder på vei... Ja, det er jo faktisk sånn vi ser ut. Litt skummelt... Welcome to the Unied States of America, eh? Uff. Men moro hadde vi, og det er det viktigste! Vi hadde først tenkt å kjøre opp til Greensboro sammen, men så fortalte broren til Whit at Greensboro er på vei tilbake til Columbia, South Carolina (der hun bor), så derfor kjørte vi hver vår bil. Whitney ledet veien. Når vi endelig kom frem (og jeg hadde havnet foran henne) og skulle betale parkeringsbilleten ruller jeg ned vinduet og gir parkeringsmannen Visa-kortet mitt. "We only take cash". "Shoot!", tenkte jeg. "I don't have cash", svarte jeg. "Well...." sa han så. Jeg sa jeg skulle ringe Whitney som heldigvis var rett bak meg og fikk hoppet ut av bilen sin og gitt meg en $10. Jeg var reddet!

Vi parkerte omsider, gikk inn, kjøpte hver vår "Miley Cyrus Wonderworld Tour 2009" t-skjorte, Pepsi, m&ms og chicken tenders & fries, før vi gikk inn og fant setene våre. IT WAS PACKED! Helt stappfult! Men gjett hvem som varmet opp for Miley? Metro Station! Miley's storebror er nemlig vokalist/gitarist i bandet. Ja, det var en artig opplevelse. Shake It! Og så kom Miley. MILEY CYRUS! Helt uvirkelig at jeg faktisk har vært så nærme Miley, haha. Hun var fantastisk! Hun sang definitivt live, og hun gjorde en fantastisk jobb! En av de bedre live-artistene. Kjempefint show med innslag av Michael Jackson her og der. Plutselig mellom to sanger spilte de Thriller og Miley danset en liten Thriller-dans, samt sang "..and a Michael song was on" istedet for 'Jay-Z', som det originalt er (i Party In The USA). Ja, det hele var spektakulært! Og Miley, hun er så utrolig pen! Helt sant!

Etter konserten regnet det helt forferdelig, og vi tok en rask farvel før vi gikk hvert til vårt. Jeg hadde nå en fin biltur foran meg. Var veldig spent på om jeg skulle finne tilbake uten GPS. Hadde bare skrevet ut veibeskrivelser, men den brukte jeg bare til å se hvilken motorvei jeg skulle ut på, og hvilken Exit jeg skulle ta når jeg nærmet meg Durham. Og gjett hva? Jeg fant frem. Helt alene. Uten å ta feil en eneste gang. Det var en herlig biltur. Som jeg hele tiden sier: Det beste jeg vet er å kjøre bil (gjerne alene) og bare høre på musikk og synge for fullt. MJ straka veien hjem.

Bilder + videoer kommer senere :)
Nå må jeg ta meg av en gråtende baby.