I dag kom Leigh inn på kjøkkenet og sa: I have an announcement to make: We're officially going to Atlanta for Thanksgiving. Wee! Leighs søster, Monica og hennes mann og barn bor i Atlanta, GA, så det er dit turen går når Thanksgiving står for tur. Det er ennå lenge igjen, men jeg gleder meg. Forhåpentligvis får jeg sett litt av byen også. Har så vidt kjørt igjennom Georgia før, men blir gøy å faktisk være der.
Ellers så kan jeg jo minne dere på at jeg i morgen skal ha min første kveld med spansk på Durham Tech, noe jeg grugleder meg til. Tror nok det kommer til å gå ganske greit.
Og så kan jeg jo avslutte med å fortelle at Leigh og John i går kveld fortalte meg at de har overtatt en queen size-seng av noen andre, så da får jeg altså dobbeltseng i det nye huset, samt walk-in closet. Men det er egentlig ikke noe å skryte av, for det har jeg forsåvidt her også. Vel, walk-in og walk-in. Jeg skal ta bilder av rommet mitt her, så dere skjønner hva jeg mener.
God natt!
mandag 31. august 2009
Labor Day weekend coming up
Jepp, så i dag er det fire dager til starten av Labor Day weekend, eller arbeidernes dag, som det så godt heter på norsk. Labor Day i USA er alltid den første mandagen i september, altså 7. september i år. Internasjonalt feires dagen 1. mai. Leigh og John spurte meg om jeg ville være med dem til Atlantic Beach til helgen. Johns mor eier en "condo" i leilighetkomplekset én uke hvert år - dette kalles "timeshare". Vi skal tilbringe lørdag til tirsdag der. Atlantic Beach ligger ved Atlanterhavskysten i North Carolina ca. 3 1/2 time fra Durham.
Her er et bilde av "The Sands Villa Resort".
Her er et bilde av "The Sands Villa Resort".
lørdag 29. august 2009
Min kjære pappa <3
I dag, 29. august 2009, er det ett år siden min kjære pappa gikk bort. Det er helt utrolig hvor fort tiden har gått. Jeg savner han hver eneste dag, og skulle virkelig ønske han visste hva jeg opplever her borte i Amerika. Men jeg velger å tro at han ser ned på meg og får med seg hver eneste lille detalj. Jeg var, og kommer alltid til å være veldig, veldig glad i pappaen min. Jeg savner han så!
Min snille vertsfamilie ga meg en blomsterbukett i dag. Det var utrolig snilt gjort av dem. I tillegg hadde de kjøpt en gigantisk kartong med Goldfish-påfyll til meg.
Ellers har jeg igjen vært ute på nye eventyr i dag. Jeg stod opp, spiste Froot Loops til frokost, før jeg satte meg i den "lille" Volkswagen Passat'en deres. Den er absolutt ikke liten, men i forhold til minivanen er den heller ikke stor, og jeg har funnet ut at jeg trives mye bedre i en større bil. Man føler seg virkelig "on top of the world" i en stor bil med musikken "blasting". Anyways; Jeg printet ut kjøreanvisninger fra Google Maps, og bega meg ut på nok et kjøreeventyr mot Southpoint Mall. Jeg havnet i feil fil i et lite øyeblikk og woops så var jeg på vei et helt annet sted enn planlagt, men etter et par heftige lyskryss og U-svinger var jeg igjen på rett kjør, og noen få minutter senere var jeg ankommet målet. Jeg er virkelig stolt av meg selv om dagen. Det er som å overgå en stor indre frykt. Jeg har alltid elsket å kjøre bil, men jeg har aldri likt å kjøre steder jeg ikke er kjent. Jeg turte så vidt å kjøre alene til Jessheim før jeg flyttet hit, og nå kjører jeg hvorhen jeg måtte trenge å kjøre.
Vel fremme på Southpoint møtte jeg Jenny fra Tyskland. Dette er Simmys venninne. Etter et par minutter kom Simmy også, og shoppingeventyret startet. Jeg var ganske flink med pengene og kjøpte ikke altfor mye, men jeg er veldig fornøyd med det jeg faktisk kjøpte.
Vel hjemme sa Leigh at jeg kunne bestemme dagens middag. Jeg valgte mac and cheese, så det fulle måltidet bestod av pølser i brød med "some kind of cabbage", ost og ketchup, macaroni and cheese og brokkoli. Riktig godt! Ved siden av hadde jeg en deilig Cherry Coke, og til dessert? En liten brownie :) Vi spiste middag og så på A Cinderella Story, utvalgt av John :D
Til slutt må jeg avslutte med å fortelle noen småting som gleder meg :)
1. Jeg har endelig bestilt ny telefon, og valget falt på en Blackberry Curve 8900 <3
2. Party In The USA - Mileys nye hit! Den er SÅ fengende! Jeg elsker den <3
3. I November skal Simmy og jeg på Miley Cyrus-konsert :D :D :D
Blackberry Curve 8900 <3
Dagens kjøp:
- Kjole fra Urban Outfitters
- Kjole fra American Eagle
- Veske fra Charlotte Russe
- 2 neglelakker fra Charlotte Russe
De nydelige blomstene jeg fikk av vertsfamilien min.
Den største kartongen fikk jeg av vertsfamilien min :D, og den andre kjøpte jeg for noen dager siden.
Kjole fra Urban Outfitters.
Kjole fra American Eagle.
Veske fra Charlotte Russe.
Neglelakk fra Charlotte Russe.
Min snille vertsfamilie ga meg en blomsterbukett i dag. Det var utrolig snilt gjort av dem. I tillegg hadde de kjøpt en gigantisk kartong med Goldfish-påfyll til meg.
Ellers har jeg igjen vært ute på nye eventyr i dag. Jeg stod opp, spiste Froot Loops til frokost, før jeg satte meg i den "lille" Volkswagen Passat'en deres. Den er absolutt ikke liten, men i forhold til minivanen er den heller ikke stor, og jeg har funnet ut at jeg trives mye bedre i en større bil. Man føler seg virkelig "on top of the world" i en stor bil med musikken "blasting". Anyways; Jeg printet ut kjøreanvisninger fra Google Maps, og bega meg ut på nok et kjøreeventyr mot Southpoint Mall. Jeg havnet i feil fil i et lite øyeblikk og woops så var jeg på vei et helt annet sted enn planlagt, men etter et par heftige lyskryss og U-svinger var jeg igjen på rett kjør, og noen få minutter senere var jeg ankommet målet. Jeg er virkelig stolt av meg selv om dagen. Det er som å overgå en stor indre frykt. Jeg har alltid elsket å kjøre bil, men jeg har aldri likt å kjøre steder jeg ikke er kjent. Jeg turte så vidt å kjøre alene til Jessheim før jeg flyttet hit, og nå kjører jeg hvorhen jeg måtte trenge å kjøre.
Vel fremme på Southpoint møtte jeg Jenny fra Tyskland. Dette er Simmys venninne. Etter et par minutter kom Simmy også, og shoppingeventyret startet. Jeg var ganske flink med pengene og kjøpte ikke altfor mye, men jeg er veldig fornøyd med det jeg faktisk kjøpte.
Vel hjemme sa Leigh at jeg kunne bestemme dagens middag. Jeg valgte mac and cheese, så det fulle måltidet bestod av pølser i brød med "some kind of cabbage", ost og ketchup, macaroni and cheese og brokkoli. Riktig godt! Ved siden av hadde jeg en deilig Cherry Coke, og til dessert? En liten brownie :) Vi spiste middag og så på A Cinderella Story, utvalgt av John :D
Til slutt må jeg avslutte med å fortelle noen småting som gleder meg :)
1. Jeg har endelig bestilt ny telefon, og valget falt på en Blackberry Curve 8900 <3
2. Party In The USA - Mileys nye hit! Den er SÅ fengende! Jeg elsker den <3
3. I November skal Simmy og jeg på Miley Cyrus-konsert :D :D :D
Blackberry Curve 8900 <3
Dagens kjøp:
- Kjole fra Urban Outfitters
- Kjole fra American Eagle
- Veske fra Charlotte Russe
- 2 neglelakker fra Charlotte Russe
De nydelige blomstene jeg fikk av vertsfamilien min.
Den største kartongen fikk jeg av vertsfamilien min :D, og den andre kjøpte jeg for noen dager siden.
Kjole fra Urban Outfitters.
Kjole fra American Eagle.
Veske fra Charlotte Russe.
Neglelakk fra Charlotte Russe.
fredag 28. august 2009
My perfect end of 2009 / start of 2010
Gjett hvem som kommer til North Carolina i juleferien for å besøke meg? Min kjære, Andreas. Å, jeg gleder meg allerede. Han sendte meg en mail i stad med reiseinfo. Han ankommer Raleigh/Durham Intl. 26. desember kl. 7:26pm. Det blir en fantastisk kveld! Min kjære Andreas har da vært ute å flydd i 19 timer, så forhåpentligvis sover han litt på flyet, så han holder seg våken utover kvelden.
Jeg/vi har ikke lagt noen detaljert plan for ferien ennå, men det vi vet så langt er at vi skal feire nyttårsaften sammen (hjemreisen er 2. januar), og vi skal på en liten road trip ned til Wilmington, der hvor min all time yndlingsserie, One Tree Hill, er spilt inn. Jeg gleder meg som en liten unge!
4 months left... <3
Jeg/vi har ikke lagt noen detaljert plan for ferien ennå, men det vi vet så langt er at vi skal feire nyttårsaften sammen (hjemreisen er 2. januar), og vi skal på en liten road trip ned til Wilmington, der hvor min all time yndlingsserie, One Tree Hill, er spilt inn. Jeg gleder meg som en liten unge!
4 months left... <3
onsdag 26. august 2009
Happiness
Jeg har hatt en veldig bra dag i dag, og nå skal jeg fortelle hvorfor. Jeg dro for å hente Cecilia i dag også, og i dag fant vi tilogmed frem (og tilbake). Når vi kom hjem kom Leigh nokså kort tid etter og hentet oss. Vi dro til Chapel Hill (tror jeg?), hvor jeg leverte inn søknad om Social Security Number, før vi dro videre til Durham Tech. Community College for å registrere meg som student. Vi gikk rundt omkring på campusområdet, og det var VARMT. Jeg elsker sommer, sol og varme, men nå om dagen er det rett og slett for varmt her. Svetten pipler etter noen få minutter ute - i skyggen. Cecilia slo seg vrang etterhvert, og jeg måtte bære en hysterisk 3-åring ned til bilen, mens Leigh gikk innom bokhandelen og kjøpte læreboka jeg trengte. Jeg måtte også tvangsfeste henne i bilsetet hennes, for hun var ikke medgjørelig. Det gikk heldigvis for over. Når vi kom hjem gikk jeg bort til Cecilia som lå å furtet på sofaen og spurte et par ganger "May I please have a hug? It would make me so happy". Søtingen ga meg en klem, og et kyss <3
Videre utover dagen lot Leigh meg slippe litt tidligere "off duty" slik at jeg kunne gjøre meg i stand før Sigrid kom å hentet meg. Jeg ble med Sigrid hjem til hennes hus, for hun var ikke helt ferdig med jobbdagen sin ennå, men siden hun var i området hentet hun meg, ettersom vi skulle på kino i Chapel Hill, der hun bor. Jeg har aldri i mitt liv sett en så idyllisk plass å bo på. Huset var veldig fint, men det som virkelig traff meg var synet jeg fikk da jeg gikk ut i stua, og så rett ut i hagen. En SVÆR hage, hvor du så rett ut mot en innsjø. De hadde privat brygge, kanoer, kayaker og et flott basseng. WOW! Skikkelig luksus. Da moren kom hjem fra jobb kom hun kjørende i sin nye BMW cabriolét. Men ungene? Hahaha. Det eneste jeg kan gjøre er å le. Jeg ble med Sigrid og de tre barna på 13, 12 og 10 år til et spisested som likner Subways. Alle søsknene ertet hverandre og Sigrid konstant. Sønnen på 13 år sa at Sigrid var tjukk. Jeg spurte ironisk "Am I fat?", og datteren på 10, som forøvrig både ser ut og oppfører seg som en gutt, svarte: "No, you don't. But no offence - my mind told me to tell you this - you're flat chested". Like WTF? Hahaha. Etter å ha spist en deilig wheatbaguette, dro vi til kinoen, hvor jeg møtte rundt 8 andre Au Pairer. Vi så The Time Traveler's Wife. Den var fin og trist, men kanskje litt for lang for min smak. Men jeg likte den godt. På hjemturen satt jeg på med Marina fra Tyskland. Vi brukte en stund på å finne frem, men jeg kom da hjem til slutt og på kjøkkenbenken ventet en 2litersflaske med Cola som Leigh hadde kjøpt med til meg.
I morgen skal jeg ut med de andre Au Pairene igjen til Southpoint Mall hvor vi skal shoppe og spise middag.
Jeg begynner virkelig å trives :)
Videre utover dagen lot Leigh meg slippe litt tidligere "off duty" slik at jeg kunne gjøre meg i stand før Sigrid kom å hentet meg. Jeg ble med Sigrid hjem til hennes hus, for hun var ikke helt ferdig med jobbdagen sin ennå, men siden hun var i området hentet hun meg, ettersom vi skulle på kino i Chapel Hill, der hun bor. Jeg har aldri i mitt liv sett en så idyllisk plass å bo på. Huset var veldig fint, men det som virkelig traff meg var synet jeg fikk da jeg gikk ut i stua, og så rett ut i hagen. En SVÆR hage, hvor du så rett ut mot en innsjø. De hadde privat brygge, kanoer, kayaker og et flott basseng. WOW! Skikkelig luksus. Da moren kom hjem fra jobb kom hun kjørende i sin nye BMW cabriolét. Men ungene? Hahaha. Det eneste jeg kan gjøre er å le. Jeg ble med Sigrid og de tre barna på 13, 12 og 10 år til et spisested som likner Subways. Alle søsknene ertet hverandre og Sigrid konstant. Sønnen på 13 år sa at Sigrid var tjukk. Jeg spurte ironisk "Am I fat?", og datteren på 10, som forøvrig både ser ut og oppfører seg som en gutt, svarte: "No, you don't. But no offence - my mind told me to tell you this - you're flat chested". Like WTF? Hahaha. Etter å ha spist en deilig wheatbaguette, dro vi til kinoen, hvor jeg møtte rundt 8 andre Au Pairer. Vi så The Time Traveler's Wife. Den var fin og trist, men kanskje litt for lang for min smak. Men jeg likte den godt. På hjemturen satt jeg på med Marina fra Tyskland. Vi brukte en stund på å finne frem, men jeg kom da hjem til slutt og på kjøkkenbenken ventet en 2litersflaske med Cola som Leigh hadde kjøpt med til meg.
I morgen skal jeg ut med de andre Au Pairene igjen til Southpoint Mall hvor vi skal shoppe og spise middag.
Jeg begynner virkelig å trives :)
tirsdag 25. august 2009
Lost in the middle of... where?
Passende overskrift for dagens største hendelse.
I dag hadde jeg min andre dag som Au Pair, og jeg var ganske spent da jeg spente fast Wylie, og meg selv, i den store minivanen, startet motoren og satte den i D(rive). Jeg pustet tungt ut før jeg forlot oppkjørelsen, stolt over hva jeg nå skulle begi meg ut på. Jeg skulle hente Cecilia på skolen. De første få minuttene gikk bra. Men så så jeg et skilt med påskriften "15 501". Var ikke det den veien jeg skulle innpå? Jeg måtte handle fort, og blinket av til venstre. Dumt gjort!
Jeg skulle riktignok på 15 501, men ikke nordover. Jeg fikk litt panikk når jeg forstod hva jeg hadde gjort, men så en fin liten avkjøring med en bro over, slik at man kunne komme utpå igjen, denne gangen sørover. Så det var det jeg gjorde. Vel utpå sørgående retning så jeg etter Exit-skiltene. I USA har alle avkjøringsramper et Exit-nummer. Jeg visste at jeg skulle ta av ved Exit 164 South. Det jeg så var Exit 104 (eller 105) South. SHIT! Dette vil egentlig si at det er 60 miles til riktig exit. Og det var da panikken slo inn for fullt. Hva jeg gjorde etter dette er litt uklart. Jeg kjørte av og på, rundt omkring. Jeg endte langt borti huttiheita ved et kjøpesenter, parkerte og ringte Leigh. Hun sa hun skulle ringe John å be han hente Cecilia, for jeg ville obviously ikke rekke det. Hun ringte opp igjen to minutter senere og spurte hvor jeg var. Hva skulle jeg svare? Jeg hadde ikke aning. Jeg prøvde å forklare at jeg var et sted med et kjøpesenter, og det var mange små murbygninger rundt meg. Svaret jeg fikk var: Well, that could be anywhere. Panikken slo til igjen, men så husket jeg det: Da jeg tok av så jeg et Target-varehus. Da visste Leigh med en gang hvor jeg var, og fortalte meg hvilke veier jeg måtte utpå igjen for å finne veien tilbake. Jeg fant frem - helt hjem igjen, uten videre forklaring. Ganske stolt!
Ellers har jeg hatt en bra dag. Jeg har lært meg hvordan jeg bruker vaskemaskin- og tørketrommel, og jeg har for første gang her nede vasket klærne mine. Nå har jeg nok av klær å velge mellom, så jeg har ikke gått rundt i skitne klær av den grunn. Jeg har spist en deilig middag som bestod av mac and cheese, brokkoli og kylling, og drukket ALTFOR mange glass Cola. På et døgn har jeg drukket 2 liter. Ellers har Leigh og jeg planen klar for hva som skjer i morra. Hun kommer fra jobb klokka 12:30 og henter meg, slik at vi kan få dratt å fikset følgende:
- Social Security Number
- Registre meg som student ved Durham Tech. Community College
- Opprette amerikansk bankkonto
Og ellers kan jeg jo meddele at jeg skal på kino i morra med Sigrid og Melanie fra Tyskland. Vi skal se The Time Traveller's Wife. Skal nok innom Starbucks en tur også. Tror nok morgendagen kommer til å bli veldig bra :) Og der avslutter jeg.
I dag hadde jeg min andre dag som Au Pair, og jeg var ganske spent da jeg spente fast Wylie, og meg selv, i den store minivanen, startet motoren og satte den i D(rive). Jeg pustet tungt ut før jeg forlot oppkjørelsen, stolt over hva jeg nå skulle begi meg ut på. Jeg skulle hente Cecilia på skolen. De første få minuttene gikk bra. Men så så jeg et skilt med påskriften "15 501". Var ikke det den veien jeg skulle innpå? Jeg måtte handle fort, og blinket av til venstre. Dumt gjort!
Jeg skulle riktignok på 15 501, men ikke nordover. Jeg fikk litt panikk når jeg forstod hva jeg hadde gjort, men så en fin liten avkjøring med en bro over, slik at man kunne komme utpå igjen, denne gangen sørover. Så det var det jeg gjorde. Vel utpå sørgående retning så jeg etter Exit-skiltene. I USA har alle avkjøringsramper et Exit-nummer. Jeg visste at jeg skulle ta av ved Exit 164 South. Det jeg så var Exit 104 (eller 105) South. SHIT! Dette vil egentlig si at det er 60 miles til riktig exit. Og det var da panikken slo inn for fullt. Hva jeg gjorde etter dette er litt uklart. Jeg kjørte av og på, rundt omkring. Jeg endte langt borti huttiheita ved et kjøpesenter, parkerte og ringte Leigh. Hun sa hun skulle ringe John å be han hente Cecilia, for jeg ville obviously ikke rekke det. Hun ringte opp igjen to minutter senere og spurte hvor jeg var. Hva skulle jeg svare? Jeg hadde ikke aning. Jeg prøvde å forklare at jeg var et sted med et kjøpesenter, og det var mange små murbygninger rundt meg. Svaret jeg fikk var: Well, that could be anywhere. Panikken slo til igjen, men så husket jeg det: Da jeg tok av så jeg et Target-varehus. Da visste Leigh med en gang hvor jeg var, og fortalte meg hvilke veier jeg måtte utpå igjen for å finne veien tilbake. Jeg fant frem - helt hjem igjen, uten videre forklaring. Ganske stolt!
Ellers har jeg hatt en bra dag. Jeg har lært meg hvordan jeg bruker vaskemaskin- og tørketrommel, og jeg har for første gang her nede vasket klærne mine. Nå har jeg nok av klær å velge mellom, så jeg har ikke gått rundt i skitne klær av den grunn. Jeg har spist en deilig middag som bestod av mac and cheese, brokkoli og kylling, og drukket ALTFOR mange glass Cola. På et døgn har jeg drukket 2 liter. Ellers har Leigh og jeg planen klar for hva som skjer i morra. Hun kommer fra jobb klokka 12:30 og henter meg, slik at vi kan få dratt å fikset følgende:
- Social Security Number
- Registre meg som student ved Durham Tech. Community College
- Opprette amerikansk bankkonto
Og ellers kan jeg jo meddele at jeg skal på kino i morra med Sigrid og Melanie fra Tyskland. Vi skal se The Time Traveller's Wife. Skal nok innom Starbucks en tur også. Tror nok morgendagen kommer til å bli veldig bra :) Og der avslutter jeg.
mandag 24. august 2009
Change of college enrollment
Bummer, I'd say.
Jeg hadde liksom planen klar nå. Jeg skulle studere fransk mitt første semester sammen med Melanie, en tysk Au Pair fra området. Leigh ringte administrasjonen i dag og hørte hva vi måtte gjøre før vi skulle dra for å registrere meg for "classes", men selvfølgelig var vi for sent ute (fagene hadde allerede begynt). Leigh ringte deretter til vår områdsrep., Jessica Brack, som fortalte at jeg må ta non-credits istedet for credits. Det vil si at i stedet for å ta 6 credits tilsammen i løpet av mitt år i USA (planen var å ta 30 credits dette semesteret, og 30 credits neste semester), må jeg ta 60 timer. De fleste fagene er rundt 24 timer, noe som er litt dumt, for da har jeg for lite med bare to fag, men så kom jeg over noe genialt: Beginning Spanish Language Program. 70 timer. Da har jeg tilogmed 10 timer for mye, OG det beste er: Det strekker seg bare over høstparten, så etter jul vil jeg få en skolefri hverdag. Selvfølgelig kan jeg ta flere fag hvis jeg kjeder meg, og vil få med meg litt mer lærdom, men da har jeg iallefall valget, og får gjort unna kravene denne høsten. Jeg skal studere ved Durham Tech. Community Colleges hovedcampus, noe som er litt dumt ettersom det er lengre unna (spesielt når vi flytter til Efland), og det kan bli vanskeligere med parkering, men. Sånn er livet. Man møter stadig på motgang, og man må bare slåss tilbake, kjempe for livet.
Så la meg fortelle litt om faget. Jeg skal på universitetet hver tirsdag og torsdag fra 6 - 8:30 pm (altså på ettermiddagen). Dette er perfekt fordi jobbdagen min er over. Jeg starter tirsdag 1. september, og er ferdig torsdag 10. desember. Altså slipper jeg eksamenstress midt i høytiden. Og her kommer en liten beskrivelse av faget:
"Spanish is a critically important global language you can use during work, travel, and socializing. With almost 400 million Spanish speakers worldwide and a growing number in the United States, the ability to speak Spanish provides you with greater job opportunities and aids you in travels abroad. The Beginning Spanish Language Program is designed for students, adult learners, and working professionals who wish to develop proficiency in Spanish to enhance their academic and career opportunities.
The Beginning Spanish Language Program is for students with little or no Spanish language exposure. This faster-paced course provides students with an integrative approach to language learning. Students focus on pronunciation, diction, grammar, vocabulary, and reading as well as beginning conversation and writing. Textbook required. 70 hours."
I dag har jeg også hatt min første jobbdag som Au Pair. Leigh kom hjem fra jobb når det var tid for meg å hente Cecilia, slik at jeg slapp å kjøre dit alene. Men i morra - da må jeg klare meg helt på egenhånd. På disse store, forvirrende, amerikanske gater og motorveier med 4-felter og stopplys rundt hvert hjørne. Men pytt, hva er det jeg ikke klarer når jeg har bestemt meg for å klare det?
Buenas noches!
Jeg hadde liksom planen klar nå. Jeg skulle studere fransk mitt første semester sammen med Melanie, en tysk Au Pair fra området. Leigh ringte administrasjonen i dag og hørte hva vi måtte gjøre før vi skulle dra for å registrere meg for "classes", men selvfølgelig var vi for sent ute (fagene hadde allerede begynt). Leigh ringte deretter til vår områdsrep., Jessica Brack, som fortalte at jeg må ta non-credits istedet for credits. Det vil si at i stedet for å ta 6 credits tilsammen i løpet av mitt år i USA (planen var å ta 30 credits dette semesteret, og 30 credits neste semester), må jeg ta 60 timer. De fleste fagene er rundt 24 timer, noe som er litt dumt, for da har jeg for lite med bare to fag, men så kom jeg over noe genialt: Beginning Spanish Language Program. 70 timer. Da har jeg tilogmed 10 timer for mye, OG det beste er: Det strekker seg bare over høstparten, så etter jul vil jeg få en skolefri hverdag. Selvfølgelig kan jeg ta flere fag hvis jeg kjeder meg, og vil få med meg litt mer lærdom, men da har jeg iallefall valget, og får gjort unna kravene denne høsten. Jeg skal studere ved Durham Tech. Community Colleges hovedcampus, noe som er litt dumt ettersom det er lengre unna (spesielt når vi flytter til Efland), og det kan bli vanskeligere med parkering, men. Sånn er livet. Man møter stadig på motgang, og man må bare slåss tilbake, kjempe for livet.
Så la meg fortelle litt om faget. Jeg skal på universitetet hver tirsdag og torsdag fra 6 - 8:30 pm (altså på ettermiddagen). Dette er perfekt fordi jobbdagen min er over. Jeg starter tirsdag 1. september, og er ferdig torsdag 10. desember. Altså slipper jeg eksamenstress midt i høytiden. Og her kommer en liten beskrivelse av faget:
"Spanish is a critically important global language you can use during work, travel, and socializing. With almost 400 million Spanish speakers worldwide and a growing number in the United States, the ability to speak Spanish provides you with greater job opportunities and aids you in travels abroad. The Beginning Spanish Language Program is designed for students, adult learners, and working professionals who wish to develop proficiency in Spanish to enhance their academic and career opportunities.
The Beginning Spanish Language Program is for students with little or no Spanish language exposure. This faster-paced course provides students with an integrative approach to language learning. Students focus on pronunciation, diction, grammar, vocabulary, and reading as well as beginning conversation and writing. Textbook required. 70 hours."
I dag har jeg også hatt min første jobbdag som Au Pair. Leigh kom hjem fra jobb når det var tid for meg å hente Cecilia, slik at jeg slapp å kjøre dit alene. Men i morra - da må jeg klare meg helt på egenhånd. På disse store, forvirrende, amerikanske gater og motorveier med 4-felter og stopplys rundt hvert hjørne. Men pytt, hva er det jeg ikke klarer når jeg har bestemt meg for å klare det?
Buenas noches!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
