onsdag 23. juni 2010

"Husk å gå i rett - jeg vil IKKE kjøpe en meter øl."

"Welcome to the United States" stod det på TV-skjermene da jeg gikk gjennom passkontrollen i Philly i går. Ja, da var jeg altså tilbake i USA igjen. Nå er jeg på jobb igjen. Må innrømme at det er litt stusselig. Men det føltes allikevel bra å være tilbake i går. På en måte. Jeg trives jo så godt i det varme været, og med så stort mangfold av det meste, men allikevel kjenner jeg et stort savn av Norge og alle som er der allerede..

Tirsdag forrige uke ble jeg kjørt til flyplassen av Leigh og barna. Jeg fløy fra Raleigh til Philadelphia, og allerede ved gaten på flyplassen i Philly gikk det opp for meg at jeg snart ville være tilbake i hjemlandet. Jeg hørte norsk overalt rundt meg. Det var merkelig. Det var ikke bare det, men det var så tydelig hvem siom var nordmenn som skulle hjem, og hvem som var amerikanske turister. På flyet kom jeg i snakk med en norsk gutt ved navnet Joakim. Det gjorde flyturen litt lettere (og kortere). Endte med at vi bestemte oss for å sove i 2-tiden amerikansk tid. Vi skulle lande klokken 5 amerikansk tid (11 norsk tid), og jeg sov ikke noe særlig mer enn to timer. Var ikke noen god søvn heller. Våknet hele tiden. Vel fremme i Oslo rundt 11-tiden hentet jeg bagasjen, før Silje-Kristine og Camilla kom og hentet meg. Det var så koselig å se dem igjen. Silje kom også ned å møtte meg, da hun akkurat hadde fått pause. Var helt tydelig at det er lenge siden sist, og en jentekveld er much needed. Silje-Kristine og Camilla kjørte meg til jobben til mamma. Var så koselig å se mamsen igjen også, selvom det ikke er stort mer enn to måneder siden sist. Jeg fikk husnøklene og bilen, og skulle nå kjøre hjem for å hente Flip. Var litt nervøs, ettersom jeg er blitt så vandt til å kjøre bil med automatgir, men det gikk stort sett greit. Vel hjemme møtte jeg en lang og fin Flip, som kjente meg igjen tross at vi har vært fra hverandre i 10 måneder, og at han bare var lille valpen da jeg dro. Videre tok jeg med meg Flip i bilen, før vi dro avgårde bort til farmor og farfar. Erik var på klassetur til Bø i Sommarland, og skulle komme hjem senere samme kveld. Var kjempekoselig å se igjen farmor og farfar. Jeg tok også Flip med på en gåtur. Vi gikk først bort til Nystua (der Andreas bor), men ingen var hjemme. Deretter gikk vi bort til Borgerstua, hvor vi satt på brygga og dingla med beina nedi vannet. Vel, jeg gjorde ihvertfall det, mens Flip lå på brygga og koste seg. Veldig fint å være tilbake der også. Etter dette gikk vi tilbake til farmor og farfar, hentet bilen, og dro hjem for å ta en dusj, før vi hentet mamma på jobben, og dro på Rema for å handle inn mat. Så dro vi bort til farmor og farfar igjen og lagde laksefilét, poteter, bernaisesaus og grønnsaker. Herlig! Etter middag og litt is til dessert, dro jeg avgårde for å hente Erik på Eidsvoll stasjon. Koselig å se han igjen også, men alle som kjenner oss vet at det blir litt farlig når vi kommer sammen etter lang tid - vi har en litt særegen humor, for å si det sånn. Nå bar det igjen tilbake til farmor og farfar, hvor vi koste oss med amerikanske vannbakkels, brus, latter og utrolig mye moro. Erik og jeg tok med Flip i bilen og dro ned i Borgerstua atter en gang for å se til båten hans. Den var full av vann, så han måtte prøve å få ut en del av dette. Vel tilbake hos farmor og farfar igjen ble det etterhvert tid for å dra hjem. Vi koste oss med godt, dans, latter, telefonsamtaler med øvrig familie og mye mer. (Nå har jeg skrevet veldig mye, og dette var bare dag én...)

Torsdag morgen var mamma på jobb da jeg våknet, og Erik var på skolen. Jeg sov helt til 12. Var deilig å ta igjen litt søvn. Jeg pakket så siste rest, og dro avsted til farmor og farfar. Måtte si farvel, før jeg gikk bort til Nystua for å møte Birgit og Kristian (mammaen og broren til Andreas). Vi ble hentet av mormoren til Andreas, kjørt til Verket stasjon, tok toget til Gardermoen og fløy opp til Bardufoss. Vi var ikke helt sikre på videre transport til Setermoen, men det stod flere busser oppstilt etter hverandre, så vi fant den bussen med "Setermoen" på, og måtte betale hele 80 kr for en 20 minutters busstur. Så kjipt! Plutselig ser vi at det står flere Forsvarsbiler utenfor. "Kanskje de kom for å hente oss", tenkte vi, og prøvde å ringe Andreas. Han svarte aldri, så vi ble da sittende på bussen. Etter en stund ringer Andreas tilbake og forteller at det var meningen at vi skulle blitt hentet av Forsvaret. Oh well. Vel fremme ved Setermoen Leir ble vi møtt av flere soldater, også Andreas. Det var fint, men rart å se han igjen. Var nå over 5 måneder siden vi sist så hverandre - det lengste vi har gått fra hverandre før. Vi måtte gå og få adgangsbevis, slik at vi kom gjennom bommen og inn i leiren. Andreas viste oss litt rundt, og vi endte opp på kasserne Trondenes. Kvakk-kvakk! Vi satte fra oss bagasjen og gikk til kantina for å spise litt mat. Der ble det cheeseburgermeny. Hvem skulle trodd at de hadde slikt på Setermoen? Var jo akkurat som "hjemme" i USA, dette. Vi gikk så og hilste på troppssjefen til Andreas, Sørum. Han spurte hvor i all verden jeg trodde jeg skulle da jeg kom i flip flops. "Jeg kommer rett fra North Carolina" var unnskyldningen. Han sa så at han skulle fikse så jeg skulle få uniform dagen etter da vi skulle ut på skytebanen. Etter dette tok Andreas oss med bort på "stripa" aka. Setermoen sentrum. Resten av kvelden slappet vi av, og da vi la oss rundt 2-tiden var det ennå lyst ute. The midnight sun experience :)

Fredag morgen stod vi opp klokken 6:30. Kan du tro det? Det er en time tidligere enn jeg står opp her i USA. Var ganske trøtt, men det gikk bra. Kledde på oss og gikk bort til messa for å spise frokost. Der var det skikkelig orden. Alle måtte vaske hendene før man gikk bort og plukket ut det man ville ha. Og for et utvalg! De hadde kjempemye godt. Jeg endte opp med to brødskiver med servelat, tror jeg. Som jeg har savnet norsk kost! Etter frokosten måtte Andreas gå avsted, mens Birgit, Kristian og jeg gikk tilbake til kasserna og sov i noen timer til. Etterhvert kom Andreas tilbake, og da var det lunsj på messa. Etter dette var det tid for å dra ut med beltevogn. Vi satt i vogna bak, på harde benker med hørselvern, og gjett om det ristet. Men artig var det så absolutt! Vel fremme i skogen fikk vi høre litt om hva soldatene gjør på øvelse, hva de har med seg og hvordan de pakker sekkene. Ble så enda en tur med beltevogn i skogen. Det er virkelig fascinerende hvordan de kommer seg frem overalt. Føltes ut som om vi kjørte opp i nitti grader noen ganger. Vi fikk varm kakao da vi kom tilbake. Det gjorde godt, for jeg var selvfølgelig litt frossen. Da vi var tilbake i leiren gikk vi opp til troppssjefen og fikk ordnet med uniformer, før vi dro til troppssjefens leilighet og skiftet inn i vår nye utrustning. Det var artig å gå i uniform! Jeg elsker det. Fikk meg til å begynne å tenke.. Kanskje jeg skulle gå inn i forsvaret? Så var det vel middag, og etter dette var neste foretak på agendaen skytebanen. Der begynte det å bli guffent. Det regnet, og dette gjorde alt mye værre. I tillegg var det kaldt nok fra før av. Soldatene skulle lære oss å skyte med HK 416 (var det ikke det det het?). Kristian var førstemann, så var det Birgits tur. Og jeg, jeg hadde egentlig ikke noe særlig lyst. Syntes det virket veldig skummelt. Men Andreas sa at jeg måtte prøve, og jeg vet jeg hadde angret om jeg ikke gjorde det, så jeg skøyt jeg også. IIIIIIIIIIIIIILD! PANG! Jeg traff blinken på hvert skudd, og gjorde det ikke så ille heller, eller hva, Andreas? Etter å ha vært der i lang tid, fikk vi igjen varm kakao, før vi satte oss på beltevogna og kjørte tilbake til leiren. Hva gjorde vi så? Det har jeg faktisk glemt. Men vi hadde fine, avslappende kvelder på kasserna.

Lørdag morgen var det forholdsvis tidlig opp igjen, frokost i messa og så foredrag av bataljonssjef for artielleriet, Lars Huse. Dette varte i en time, og var veldig interessant. Vi fikk høre om alt soldatene driver med, hva det kan ventes av dem neste år, og hva slags forventninger han har til dem. Senere på dagen fikk vi se på alle kanonene og alle de andre kjøretøyene som bli brukt, samt våpen av alle mulige slag. Jeg var skikkelig kald, så litt miserabel, men det ordnet seg det også. Etter dette måtte vi ta en kjøretur til Bardufoss får å kjøpe sminke og litt andre nødvendigheter. Vel tilbake på kasserna dusjet vi og gjorde oss istand til den store anledningen - beskikkelsen. Andreas var kjempefin i sin nye uniform (verdt 18 000 kroner!!). Den er inspirert av de tyske uniformene som var i bruk under 2. verdenskrig. Veldig pen uniform, og enda kjekkere gutt. Det første som skjedde var selve beskikkelsessermonien i audioteket. Dette var selve "skoleavslutningen" med utdeling av vitnemål, taler og utdeling av bestemannspriser. Etter sermonien gikk vi til et annet bygg hvor det skulle være middag. Der var det mange regler, og mye mann måtte passe på. Vi fikk først en velkomstdrink og minglet litt nede, før vi gikk opp til middagssalen. Blomkålsuppe til forrett, reinsdyrkjøtt og fløtegratinerte poteter til hovedrett og karamellpudding samt. Bailey's til dessert. Er ikke særlig glad i vin, men ble da noen vinglass allikevel. Måtte tross alt lade opp til kvelden vi hadde i vente. Det var mange fine taler og artige øyeblikk, samt en kjempemorsomt video som presenterte alle soldatene (eller skal jeg si sersjantene?). I 11-tiden gikk vi ned til baren, hvor vi satt sammen med Birgit og Kristian til 12-tiden, da de måtte dra. Nå skulle festen begynne! Det ble en kjempeartig kveld, og vi fikk snakket med mange, samt. opplevd troppssjefen i sitt ess. I 3-tiden ble jeg så dårlig (influensa) at Andreas og jeg måtte ta kvelden. Jeg trodde jeg skulle fryse ihjel da vi gikk ned til kasserna. Var virkelig ikke i slaget. Dagen etter lå vi i senga helt til nærmere halv 4, og bare døsa hele dagen. Ble etterhvert litt "frokost", før vi måtte begynne å pakke sakene. Andreas kjørte oss så til flyplassen. Var kjedelig å måtte si farvel, men nå i dag er det bare 16 dager til vi sees igjen, så det skal nok gå fort. Mormoren til Andreas kjørte meg bort til farmor, hvor jeg møtte mamma og Erik. Vi spiste pizza og koste oss, før vi dro tilbake til Siggerudhagan. Erik og jeg spilte kort, og mamma la seg etterhvert.

Mandag morgen våknet jeg i 9:30-tiden. Mamma kjørte meg til Gardermoen så jeg var der klokken 11. Flyet mitt skulle nemlig gå 12:55. Først fikk vi beskjed om at det var ca. en times forsinkelse pga. feil. Så fikk vi høre at det var fire timers forsinkelse, og to timer senere fikk vi beskjed om at hele flyreisa var blitt kansellert. Kjedelig å ha måttet tilbringe store deler av dagen på flyplassen, men deilig å kunne få en dag til i Norge. Jeg fikk matkupong på 250 kr og tilbud om hotellrom på Radisson SAS, men jeg ville såklart hjem. Dro innom Point og kjøpte pølse, brus og mye godt, før mamma og Erik kom og hentet meg. Vi dro hjem og slappet av. Jeg møtte både Silje Thomasson og Elin, og tok igjen turen bort til farmor senere på kvelden sammen med Erik. Riktig koselig igjen!

Tirsdag morgen kom Elin og hentet meg litt før halv 12, kjørte meg til flyplassen, og denne gangen gikk faktisk flyet også. Fløy til Philly, og videre til Raleigh. Flyet fra Philly var nesten to timer forsinket, så jeg var ikke i seng før 11 amerikansk tid (5 om morgene norsk tid).

I dag skulle jeg egentlig få begynne klokken 10, men Leigh kunne ikke ta seg mer fri, da hun hadde flere møter hun måtte gå på, så jeg stod opp halv 8 og begynte dagen klokken 8. Denne uken er Cecilia og en venn, Liam, på summer camp hver dag, så klokken 8:45 tok jeg med meg Wylie i bilen og kjørte C-Rhea til camp. Klokken 3 skal jeg hente Cecilia og Liam og være sammen med dem i ca. to timer før Leigh og John kommer hjem fra jobb, så sånn sett blir dette en veldig avslappende uke. Bare 3 arbeidsdager også, takket være en dags forsinkelse. Nå må jeg gå og lage i stand en liten snack til Wylie, men det kommer nok nye oppdateringer om ikke altfor lenge.

PS: Jeg glemte kameraet mitt i Norge, så bilder kommer om 16 dager da Andreas er ankommet :) På gjensyn!

4 kommentarer:

  1. Morsomt innlegg, Cecilie! :)
    Men jeg tror ikke så mange forstår noe av overskrifta di! ;)

    SvarSlett
  2. Hahaha, det er litt moroa det, eller hva, Andreas? ;)

    SvarSlett
  3. Skulle vært der oppe altså, å levd livet i cowboy og hilst på deg. :) Til høsten! Og gratulerer til Andreas.

    SvarSlett