Friendship

Nå er klokken 2:26, og jeg sitter fortsatt lys våken i sofaen. Vel, utenom noen små gjesp her og der. Sitter nå og snakker med Karoline på msn, og har hatt min første Skypedate med venner fra USA. Magdalena og jeg snakket nettopp sammen for første gang siden jeg dro fra USA.

Ahhh.. JEG SAVNER DEG!

En plats i solen..

..men ikke i dag. Har hatt noen fine dager de siste dagene. På tirsdag kveld var det jentekveld hos Silje. Marte og Tanya var også der. Vi satt ute på terassen og spiste rekesmørbrød og drakk hvitvin. Koste oss ihjæl hele kvelden. Vi la oss ikke før 5. Var ganske trett dagen etter.

Onsdag kveld kom Silje på besøk. Vi koste oss med pizza og Shutter Island, og i går formiddag dro jeg på besøk hos Michelle. Vi satt i den fine leiligheten til Michelle i Vormvikåsen og så utover Eidsvoll og Vorma. Er så koselig å se igjen alle sammen. Og i går kveld... Da var det tid for enda en jentekveld; Denne gangen hos Silje (svenske-Silje). Therese, Silje og jeg så først en dårlig film - The High School Conspiracy med Bruce Willis og Mischa Barton, deretter Case 89 med Renée Zellweger og Bradley Cooper. Mye bedre! Denne likte jeg godt.

I dag ringte alarmen klokka 9:30. Var temlig trøtt, men skulle nemlig avgårde til Jessheim klokka 11. Ble bare med for kosens skyld. Har ingen inntekt om dagen, så ble bare en CD på meg. Men ikke fortvil; Det har blitt nok shopping det siste året. Her er alt jeg har kjøpt i USA..



Og dagens lille kjøp.

Endelig sommerferie!

Hvorfor ikke komme med et lite blogginnlegg nå som jeg allikevel bare sitter her og ikke gjør noe fornuftig? Begynner å bli en stund siden sist jeg holdt dere oppdatert, og egentlig er det ikke noe vits for meg å fortsette heller, for nå er jeg tilbake i Norge, men jeg skriver av egen lyst, så les videre hvis dere vil, og dropp det hvis dere ikke vil. Easy as that.

Andreas og jeg hadde det kjempefint når han var på besøk i juli. Vi tilbrakte først noen dager i Oriental, NC sammen med vertsfamilien min. Vi holdt til i gamlenaboenes nydelige "lake house". Dagene gikk med til seiling, sightseeing, kayaking og is-spising. Vi dro også til Beaufort og Fort Macon - en festning fra andre verdenskrig. Andreas syntes dette var spesielt spennende! Vi hadde det kjempefint.

Noen dager senere dro vi sørover til Myrtle Beach, SC, hvor vi skulle tilbringe noen dager på motell. Det var et fint motell med badebasseng og kort distanse ned til stranda. Bare litt synd at det regnet nesten hver dag, og det bare ble en eneste liten strandtur. Men skal allikevel ikke klage. Det ble shopping to dager på rad på to gigantiske outlet malls. Har nå en helt ny garderobe, om ikke to. Dro også å spilte minigolf en kveld. Skikkelig artig! Og gjett hvem som vant... Ja, det var meg, det :D

Vel tilbake i North Carolina passet vi barn i noen timer hver dag, før vi dro avgårde for å slappe av ved bassenget, shoppe Chanel-solbriller på Southpoint, eller bare krasje i fugler, ha en vinduulykke osv. Helt normalt i North Carolina. Det var litt trist å si farvel til Andreas, selvom det ikke skulle være lengre enn 3 uker til neste gang vi ville sees. Men sånn ble det altså ikke. Onsdag 28. august fikk jeg en trist telefon fra mamma - farfar var død :( Det ble tårer, mye stress, tull og frem og tilbake her og der, men til slutt ble det klart at jeg skulle få dra hjem allerede lørdag 31. august.

Det var godt å komme hjem til familie, gamle trakter og egen seng. Jeg hadde skikkelig jetlag, og var ekstremt trøtt da jeg ankom Gardermoen søndag rundt 11-tiden, men det stoppet meg ikke fra å holde meg våken og nyte gode, norske smørbrød ute på terassen sammen med mamma, Erik, farmor og Andreas. Flip var så klart også tilstede.

Torsdag var en trist dag. Farfars begravelse stod for tur. Men; Det var en nydelig begravelse, og prestens ord var så fine. Erik og jeg var med å bar kisten, og solen skinte så godt da vi gikk ut av kirken. Etter dette samlet vi oss alle på Nebbenes. Det var koselig å se igjen familien, selv under triste omstendigheter.

Jeg har også vært på to båtturer siden sist. Først med mamma, Erik, farmor og Flip på lørdag, og så med Erik på søndag. På lørdag dro vi oppover og gikk i land og koste oss. Mamma og jeg tok årets første Hurdalsjøen-bad. Søndag tok Erik og jeg båten opp til Langton, hvor vi møtte Silje og Tanya. Ble et bad i dag også, og i dag var vannet mye bedre. Veldig koselig å se igjen begge to. Møtte også Therese forrige uke, og gleder meg nå stort til å se igjen andre venninner og å dra på jentekveld hos Silje i morra.

I dag har jeg vært sammen med Elin, og det var så koselig, så koselig. Vi hadde pizza til middag, og koste oss med melon og jordbær til dessert. Ble nesten svipptur til Dublin på meg, men desverre ble det bare nesten. Håper du får en kjempefin tur, Elin! Ellers har jeg fortsatt ryddeprosjektet mitt på rommet i kveld. Det er virkelig evigvarende. Heldigvis har jeg endelig fått tømt to av tre kofferter, og jeg begynner å få ting.. Vel.. Ikke på plass, men unna veien. Har også en hel seng full av nye klær. Visste jeg hadde kjøpt mye i år, men så mye? Nei, USA er virkelig bra. Jeg har hatt et fantastisk år. Savner både North Carolina, vertsfamilien og vennene mine allerede. Take me back!

Men; Don't be fooled - jeg gleder meg som en liten unge til å flytte nordover til Setermoen sammen med min kjære Andreas :)

102°F

Jeje, imorra er det meldt 102 grader fahrenheit. Interesant! Føles jo alltid ti ganger værre ut enn det det er, så vi får se hvordan vi kommer oss igjennom denne dagen. Godt vi har planlagt å dra til biblioteket på morgenen, for så å lage trolldeig på ettermiddagen...

Idag har det også vært veldig varmt, og Cecilia, Wylie og jeg koste oss ute i sola idag med hageslangen. Godt med litt avkjøling i den ekstreme heten. Etter "jobb" idag dro jeg avgårde for å møte Rosalina og Maggie. Vi endte opp med å sitte på et teppe på Duke East Campus i flere timer og bare skravle. Kjempekoselig! Rosalina kom nettopp tilbake fra ei uke i Tyskland, så var fint å "catch up" igjen.

Ellers har jeg feiret 4th of July, og det var jammen moro! Vi hadde ordna istand skikkelig med ordentlige outfits, og mottok komplimenter dagen lang fra fornøyde patrioter. Bilder kommer på Facebook! Vi dro til Raleigh i 3-tiden, og var der hele dagen frem til klokken 10. Klokken 9:15 var det kjempefint fyrverkeri. We were celebrating at the state fairgrounds. Vi ville ut å feste på kvelden, men nesten alt var stengt. Kjedelig.

Nå er det bare tre (snart to) dager til Andreas kommer, og gjett om jeg gleder meg! Vet ikke helt hva vi gjør fredag kveld, kommer litt an på hvor trøtt han er, men mulig vi drar ut og spiser middag sammen. Lørdag skal han få lov til å sove ut, men så går turen videre nedover til Oriental, hvor vi skal tilbringe noen dager sammen med vertsfamilien min. Vi skal sove i et hus der nede, og dra på dagsturer med seilbåten. Blir kjempeartig! Ellers blir det nok noen koselige kvelder på puben nede ved vannet. Hvertfall sånn jeg forestiller meg det. Onsdag drar Andreas og jeg videre nedover til Myrtle Beach, South Carolina. Stamstedet! Der skal vi være frem til søndag og bare nyte late dager på stranden, og artige kvelder ute på livet :) Påfølgende uke skal jeg jobbe, men jobber heldigvis bare halve dager - frem til klokken 1, så vi har ettermiddagene til å gjøre hva vi vil, så da kommer vi til å holde oss i nærområdet. Skal ikke klage på det, for sommerlivet i North Carolina.. "Ække feil", som dem sier. Siste helgen han er her, hva gjør vi da? Det gjenstår å se, men jeg tror dette kommer til å bli to fantastiske uker :)

Nyt sommeren, nyt skyggen!

Update!

Lenge siden sist nå. Burde egentlig kommet med en oppdatering rett etter helgen, slik jeg vanligvis gjør, men kom aldri så langt. Har vært en hektisk uke, men here you have it; Fredag forrige helg gjorde jeg ikke stort mye. Var fortsatt i dårlig form (og er det fremdeles) etter influensakula jeg fikk på Setermoen, så Maggie og jeg hadde filmkveld og middag med vertsfamilien. Vi så A Walk To Remember, dvs. Maggie så film, jeg sovnet. Lørdag morgen dro vi avgårde til Jordan Lake. Var kjempevarmt ute, og vi fant fort ut at det kanskje var en feiltagelse å dra dit. Kunne ikke ligge mange minuttene i sola, før vi måtte avkjøle oss i vannet. Men avkjøling? Hah! Her snakker vi badevann som ikke gjorde mye.. Men; Det var da fortsatt bedre enn å sitte på stranda og koke opp. Tilbrakte ca. hele dagen i vannet. Planen var egentlig å tilbringe både lørdag og søndag der, men nei, vi ombestemte oss fort. Lørdag kveld satt vi ute på porchen hos meg og drakk vin og Smirnoff Ice, mens vi hørte på musikk og fniste oss gjennom kvelden (og middagen med Leigh og John), hahaha. Dagen etter dro vi til Duke-bassenget. Men HERR-E-GUD så varmt! Vi snakker nå enda varmere enn dagen før. Skulle ikke vært lov. Da vi satte oss inn i bilen til Maggie for å kjøre til Local Yoghurts for å kjøpe yoghurtis viste temperaturmåleren 107°F = 42°C. Herregud! Jeg misunner dere som drar på sydenferie - skulle ønske det var like kjølig her. Ja, men får virkelig et nytt værperspektiv når man bor i slikt ekstremt klima. Idag var det 23 grader ute, og jeg satt med gåsehud. Snakk om galskap! Anyway, det var en liten (ja, faktisk ganske kort denne gangen) oppdatering på forrige helg.

Husker ikke hva jeg gjorde på mandag, men på tirsdag var jeg å så Grown Ups med Jenny. Skikkelig artig film! Likte den veldig godt. Jeg lo faktisk, noe jeg veldig sjeldent gjør når jeg ser film. Skal tilbake å se den med Maggie imorra. I går så jeg Eclipse med Maggie, Raquel og Miri.

Ellers kan jeg jo meddele at my return flight has been booked. Tirsdag 17. august flyr jeg fra Raleigh til Newark, og Newark til Oslo. Lander på Gardermoen i 10-tiden onsdag morgen. Blir godt å komme hjem, men også helt ekstremt rart. Noe annet rart er at i går var store deler av I-40 (Interstate 40) stengt av pga. en mulig bombe som ble funnet. Viste seg at "What appeared to be three PVC pipes taped together were nothing more than taped foam." Igjen; Galskap!

Nå ser jeg frem til imorgen formiddag. Da drar nemlig hele familien ned til Fort Mill for å besøke Leighs foreldre, så da har jeg huset for meg selv hele helgen. Vel, blir nok til at jeg tilbringer hele helgen hos Maggie, som også har huset for seg selv, så dette burde bli bra. Lørdag morgen (kl. 8:30) har jeg time hos frisøren igjen for å ta flere highlights (prepare for summer!), og søndag er endelig 4th of July!!! Gleder meg! Ser ut som vi tilbringer dagen ved "the fairgrounds" i Raleigh, for så å feste hele natten :D Må virkelig nyte de siste månedene her. Og fredag om en uke kommer ANDREAS! Ahhhh! I LOVE MY LIFE!

"Husk å gå i rett - jeg vil IKKE kjøpe en meter øl."

"Welcome to the United States" stod det på TV-skjermene da jeg gikk gjennom passkontrollen i Philly i går. Ja, da var jeg altså tilbake i USA igjen. Nå er jeg på jobb igjen. Må innrømme at det er litt stusselig. Men det føltes allikevel bra å være tilbake i går. På en måte. Jeg trives jo så godt i det varme været, og med så stort mangfold av det meste, men allikevel kjenner jeg et stort savn av Norge og alle som er der allerede..

Tirsdag forrige uke ble jeg kjørt til flyplassen av Leigh og barna. Jeg fløy fra Raleigh til Philadelphia, og allerede ved gaten på flyplassen i Philly gikk det opp for meg at jeg snart ville være tilbake i hjemlandet. Jeg hørte norsk overalt rundt meg. Det var merkelig. Det var ikke bare det, men det var så tydelig hvem siom var nordmenn som skulle hjem, og hvem som var amerikanske turister. På flyet kom jeg i snakk med en norsk gutt ved navnet Joakim. Det gjorde flyturen litt lettere (og kortere). Endte med at vi bestemte oss for å sove i 2-tiden amerikansk tid. Vi skulle lande klokken 5 amerikansk tid (11 norsk tid), og jeg sov ikke noe særlig mer enn to timer. Var ikke noen god søvn heller. Våknet hele tiden. Vel fremme i Oslo rundt 11-tiden hentet jeg bagasjen, før Silje-Kristine og Camilla kom og hentet meg. Det var så koselig å se dem igjen. Silje kom også ned å møtte meg, da hun akkurat hadde fått pause. Var helt tydelig at det er lenge siden sist, og en jentekveld er much needed. Silje-Kristine og Camilla kjørte meg til jobben til mamma. Var så koselig å se mamsen igjen også, selvom det ikke er stort mer enn to måneder siden sist. Jeg fikk husnøklene og bilen, og skulle nå kjøre hjem for å hente Flip. Var litt nervøs, ettersom jeg er blitt så vandt til å kjøre bil med automatgir, men det gikk stort sett greit. Vel hjemme møtte jeg en lang og fin Flip, som kjente meg igjen tross at vi har vært fra hverandre i 10 måneder, og at han bare var lille valpen da jeg dro. Videre tok jeg med meg Flip i bilen, før vi dro avgårde bort til farmor og farfar. Erik var på klassetur til Bø i Sommarland, og skulle komme hjem senere samme kveld. Var kjempekoselig å se igjen farmor og farfar. Jeg tok også Flip med på en gåtur. Vi gikk først bort til Nystua (der Andreas bor), men ingen var hjemme. Deretter gikk vi bort til Borgerstua, hvor vi satt på brygga og dingla med beina nedi vannet. Vel, jeg gjorde ihvertfall det, mens Flip lå på brygga og koste seg. Veldig fint å være tilbake der også. Etter dette gikk vi tilbake til farmor og farfar, hentet bilen, og dro hjem for å ta en dusj, før vi hentet mamma på jobben, og dro på Rema for å handle inn mat. Så dro vi bort til farmor og farfar igjen og lagde laksefilét, poteter, bernaisesaus og grønnsaker. Herlig! Etter middag og litt is til dessert, dro jeg avgårde for å hente Erik på Eidsvoll stasjon. Koselig å se han igjen også, men alle som kjenner oss vet at det blir litt farlig når vi kommer sammen etter lang tid - vi har en litt særegen humor, for å si det sånn. Nå bar det igjen tilbake til farmor og farfar, hvor vi koste oss med amerikanske vannbakkels, brus, latter og utrolig mye moro. Erik og jeg tok med Flip i bilen og dro ned i Borgerstua atter en gang for å se til båten hans. Den var full av vann, så han måtte prøve å få ut en del av dette. Vel tilbake hos farmor og farfar igjen ble det etterhvert tid for å dra hjem. Vi koste oss med godt, dans, latter, telefonsamtaler med øvrig familie og mye mer. (Nå har jeg skrevet veldig mye, og dette var bare dag én...)

Torsdag morgen var mamma på jobb da jeg våknet, og Erik var på skolen. Jeg sov helt til 12. Var deilig å ta igjen litt søvn. Jeg pakket så siste rest, og dro avsted til farmor og farfar. Måtte si farvel, før jeg gikk bort til Nystua for å møte Birgit og Kristian (mammaen og broren til Andreas). Vi ble hentet av mormoren til Andreas, kjørt til Verket stasjon, tok toget til Gardermoen og fløy opp til Bardufoss. Vi var ikke helt sikre på videre transport til Setermoen, men det stod flere busser oppstilt etter hverandre, så vi fant den bussen med "Setermoen" på, og måtte betale hele 80 kr for en 20 minutters busstur. Så kjipt! Plutselig ser vi at det står flere Forsvarsbiler utenfor. "Kanskje de kom for å hente oss", tenkte vi, og prøvde å ringe Andreas. Han svarte aldri, så vi ble da sittende på bussen. Etter en stund ringer Andreas tilbake og forteller at det var meningen at vi skulle blitt hentet av Forsvaret. Oh well. Vel fremme ved Setermoen Leir ble vi møtt av flere soldater, også Andreas. Det var fint, men rart å se han igjen. Var nå over 5 måneder siden vi sist så hverandre - det lengste vi har gått fra hverandre før. Vi måtte gå og få adgangsbevis, slik at vi kom gjennom bommen og inn i leiren. Andreas viste oss litt rundt, og vi endte opp på kasserne Trondenes. Kvakk-kvakk! Vi satte fra oss bagasjen og gikk til kantina for å spise litt mat. Der ble det cheeseburgermeny. Hvem skulle trodd at de hadde slikt på Setermoen? Var jo akkurat som "hjemme" i USA, dette. Vi gikk så og hilste på troppssjefen til Andreas, Sørum. Han spurte hvor i all verden jeg trodde jeg skulle da jeg kom i flip flops. "Jeg kommer rett fra North Carolina" var unnskyldningen. Han sa så at han skulle fikse så jeg skulle få uniform dagen etter da vi skulle ut på skytebanen. Etter dette tok Andreas oss med bort på "stripa" aka. Setermoen sentrum. Resten av kvelden slappet vi av, og da vi la oss rundt 2-tiden var det ennå lyst ute. The midnight sun experience :)

Fredag morgen stod vi opp klokken 6:30. Kan du tro det? Det er en time tidligere enn jeg står opp her i USA. Var ganske trøtt, men det gikk bra. Kledde på oss og gikk bort til messa for å spise frokost. Der var det skikkelig orden. Alle måtte vaske hendene før man gikk bort og plukket ut det man ville ha. Og for et utvalg! De hadde kjempemye godt. Jeg endte opp med to brødskiver med servelat, tror jeg. Som jeg har savnet norsk kost! Etter frokosten måtte Andreas gå avsted, mens Birgit, Kristian og jeg gikk tilbake til kasserna og sov i noen timer til. Etterhvert kom Andreas tilbake, og da var det lunsj på messa. Etter dette var det tid for å dra ut med beltevogn. Vi satt i vogna bak, på harde benker med hørselvern, og gjett om det ristet. Men artig var det så absolutt! Vel fremme i skogen fikk vi høre litt om hva soldatene gjør på øvelse, hva de har med seg og hvordan de pakker sekkene. Ble så enda en tur med beltevogn i skogen. Det er virkelig fascinerende hvordan de kommer seg frem overalt. Føltes ut som om vi kjørte opp i nitti grader noen ganger. Vi fikk varm kakao da vi kom tilbake. Det gjorde godt, for jeg var selvfølgelig litt frossen. Da vi var tilbake i leiren gikk vi opp til troppssjefen og fikk ordnet med uniformer, før vi dro til troppssjefens leilighet og skiftet inn i vår nye utrustning. Det var så artig å gå i uniform! Jeg elsker det. Fikk meg til å begynne å tenke.. Kanskje jeg skulle gå inn i forsvaret? Så var det vel middag, og etter dette var neste foretak på agendaen skytebanen. Der begynte det å bli guffent. Det regnet, og dette gjorde alt mye værre. I tillegg var det kaldt nok fra før av. Soldatene skulle lære oss å skyte med HK 416 (var det ikke det det het?). Kristian var førstemann, så var det Birgits tur. Og jeg, jeg hadde egentlig ikke noe særlig lyst. Syntes det virket veldig skummelt. Men Andreas sa at jeg måtte prøve, og jeg vet jeg hadde angret om jeg ikke gjorde det, så jeg skøyt jeg også. IIIIIIIIIIIIIILD! PANG! Jeg traff blinken på hvert skudd, og gjorde det ikke så ille heller, eller hva, Andreas? Etter å ha vært der i lang tid, fikk vi igjen varm kakao, før vi satte oss på beltevogna og kjørte tilbake til leiren. Hva gjorde vi så? Det har jeg faktisk glemt. Men vi hadde fine, avslappende kvelder på kasserna.

Lørdag morgen var det forholdsvis tidlig opp igjen, frokost i messa og så foredrag av bataljonssjef for artielleriet, Lars Huse. Dette varte i en time, og var veldig interessant. Vi fikk høre om alt soldatene driver med, hva det kan ventes av dem neste år, og hva slags forventninger han har til dem. Senere på dagen fikk vi se på alle kanonene og alle de andre kjøretøyene som bli brukt, samt våpen av alle mulige slag. Jeg var skikkelig kald, så litt miserabel, men det ordnet seg det også. Etter dette måtte vi ta en kjøretur til Bardufoss får å kjøpe sminke og litt andre nødvendigheter. Vel tilbake på kasserna dusjet vi og gjorde oss istand til den store anledningen - beskikkelsen. Andreas var kjempefin i sin nye uniform (verdt 18 000 kroner!!). Den er inspirert av de tyske uniformene som var i bruk under 2. verdenskrig. Veldig pen uniform, og enda kjekkere gutt. Det første som skjedde var selve beskikkelsessermonien i audioteket. Dette var selve "skoleavslutningen" med utdeling av vitnemål, taler og utdeling av bestemannspriser. Etter sermonien gikk vi til et annet bygg hvor det skulle være middag. Der var det mange regler, og mye mann måtte passe på. Vi fikk først en velkomstdrink og minglet litt nede, før vi gikk opp til middagssalen. Blomkålsuppe til forrett, reinsdyrkjøtt og fløtegratinerte poteter til hovedrett og karamellpudding samt. Bailey's til dessert. Er ikke særlig glad i vin, men ble da noen vinglass allikevel. Måtte tross alt lade opp til kvelden vi hadde i vente. Det var mange fine taler og artige øyeblikk, samt en kjempemorsomt video som presenterte alle soldatene (eller skal jeg si sersjantene?). I 11-tiden gikk vi ned til baren, hvor vi satt sammen med Birgit og Kristian til 12-tiden, da de måtte dra. Nå skulle festen begynne! Det ble en kjempeartig kveld, og vi fikk snakket med mange, samt. opplevd troppssjefen i sitt ess. I 3-tiden ble jeg så dårlig (influensa) at Andreas og jeg måtte ta kvelden. Jeg trodde jeg skulle fryse ihjel da vi gikk ned til kasserna. Var virkelig ikke i slaget. Dagen etter lå vi i senga helt til nærmere halv 4, og bare døsa hele dagen. Ble etterhvert litt "frokost", før vi måtte begynne å pakke sakene. Andreas kjørte oss så til flyplassen. Var kjedelig å måtte si farvel, men nå i dag er det bare 16 dager til vi sees igjen, så det skal nok gå fort. Mormoren til Andreas kjørte meg bort til farmor, hvor jeg møtte mamma og Erik. Vi spiste pizza og koste oss, før vi dro tilbake til Siggerudhagan. Erik og jeg spilte kort, og mamma la seg etterhvert.

Mandag morgen våknet jeg i 9:30-tiden. Mamma kjørte meg til Gardermoen så jeg var der klokken 11. Flyet mitt skulle nemlig gå 12:55. Først fikk vi beskjed om at det var ca. en times forsinkelse pga. feil. Så fikk vi høre at det var fire timers forsinkelse, og to timer senere fikk vi beskjed om at hele flyreisa var blitt kansellert. Kjedelig å ha måttet tilbringe store deler av dagen på flyplassen, men deilig å kunne få en dag til i Norge. Jeg fikk matkupong på 250 kr og tilbud om hotellrom på Radisson SAS, men jeg ville såklart hjem. Dro innom Point og kjøpte pølse, brus og mye godt, før mamma og Erik kom og hentet meg. Vi dro hjem og slappet av. Jeg møtte både Silje Thomasson og Elin, og tok igjen turen bort til farmor senere på kvelden sammen med Erik. Riktig koselig igjen!

Tirsdag morgen kom Elin og hentet meg litt før halv 12, kjørte meg til flyplassen, og denne gangen gikk faktisk flyet også. Fløy til Philly, og videre til Raleigh. Flyet fra Philly var nesten to timer forsinket, så jeg var ikke i seng før 11 amerikansk tid (5 om morgene norsk tid).

I dag skulle jeg egentlig få begynne klokken 10, men Leigh kunne ikke ta seg mer fri, da hun hadde flere møter hun måtte gå på, så jeg stod opp halv 8 og begynte dagen klokken 8. Denne uken er Cecilia og en venn, Liam, på summer camp hver dag, så klokken 8:45 tok jeg med meg Wylie i bilen og kjørte C-Rhea til camp. Klokken 3 skal jeg hente Cecilia og Liam og være sammen med dem i ca. to timer før Leigh og John kommer hjem fra jobb, så sånn sett blir dette en veldig avslappende uke. Bare 3 arbeidsdager også, takket være en dags forsinkelse. Nå må jeg gå og lage i stand en liten snack til Wylie, men det kommer nok nye oppdateringer om ikke altfor lenge.

PS: Jeg glemte kameraet mitt i Norge, så bilder kommer om 16 dager da Andreas er ankommet :) På gjensyn!

NORGE?! Ubeskrivelig.

Jeg prøvde å finne en passende innleggstittel, men der finnes ingen som beskriver hvordan jeg føler det med tanke på hjemreisen til Norgeland i morgen. Det er helt uvirkelig! I skrivende stund sitter jeg og gomler i meg Goldfish. Min signatursnack for året i USA. Og nå er hjemreisen faretruende nær. Hjemreisen i morgen, og hjemreisen om to måneder. Men, la oss komme tilbake til det senere.. Først vil jeg komme meg et lite sammendrag av helgen som var.

Planen var først å dra nedover til Atlanta, Georgia torsdag ved lunsjtider, men Leigh fant ut at hun heller ville dra nedover onsdag kveld. Dermed kunne vi tilbringe en natt hos Mary og Joel i det nye huset deres i Fort Mill, South Carolina. Kjøreturen ned dit gikk bra. Jeg satt sammen med Cecilia i baksetet. Vi hørte på Miley Cyrus, Selena Gomez og Mary-Kate & Ashley, og spiste Goldfish. Vi hadde en riktig koselig kjøretur. Da vi ankom spiste vi middag. Ungene og jeg spiste chicken nuggets og macaroni and cheese. Herregud, som jeg kommer til å savne sistnevnte! Skal prøve å få kjøpt med noen pakker til meg selv og mamma når tiden er inne. Etter dette tok jeg en dusj. Resten av kvelden tilbrakte jeg oppe i TV-stua sammen med Mary og Joel. Mary og jeg hadde mye moro sammen der vi satt å skrev til hverandre på Facebook mens vi satt rett ved siden av hverandre. You gotta love today's technology!

Torsdag morgen våknet jeg klokken 8:30, gjorde meg i stand, gikk ned å spiste frokost og tok så med Cecilia og Wylie på lekeplassen i nabolaget. Leigh hadde nemlig noen ærend hun måtte gjøre før vi dro nedover. I 11:30-tiden var vi på vei nedover. Mary, Leigh, Cecilia, Wylie og jeg. Dette var hovedsakelig en baby shower for jenter. Reisen nedover gikk problemfritt. Vi kom frem ca. 6 timer senere. Jeg har blanka helt, og husker ikke riktig hva vi gjorde første kvelden, men er ganske sikker på at vi i det minste spiste middag med dem. Var bare Monica og Drew. Andy var på jakt.

Fredag morgen var jeg oppe tidlig for hushjelpen kom for å vaske huset, så jeg stod opp og spiste litt frokost før Mary, Monica, Drew, Cecilia, Wylie og jeg gikk en tur til lekeplassen ved barneskolen. Det var så utrolig varmt ute! Georgia er den første staten etter Florida, så ja.. Det ble ganske hett! Ble ikke bedre av at jeg måtte bære Cecilia ca. hele veien hjem igjen, som var en 15 minutters gåtur. (God trening!) Vi skulle egentlig gå bort til bassenget i nabolaget å bade, men sånn ble det ikke allikevel. Etter en stund dro Mary og jeg til The Avenue - et lite shoppingområde i nærheten. Jeg hadde ingen penger, så ble bare to tank tops fra American Eagle og en film.







Da vi kom hjem spiste vi pizza og salat, og hadde en rolig kveld.

PS: Første dagen kjøpte Monica Cherry Coke til meg. Dagen etter hadde hun sett etter det, men de hadde ikke, så hun kom hjem med denne og spurte om det var bra. Så søtt gjort! (Den var ikke halvparten så god som Cherry Coke engang. Tok sikkert bare 3-4 slurker. Men det er tanken som teller, ikke sant?)



Lørdag morgen sov jeg litt lenger, stod opp, gjorde meg klar til baby shower, spiste to (små) peanut butter and jelly sandwiches, og dro avgårde. Jeg antok at vi fikk noe å spise under showeren, men at det skulle bli så staselig som det var visste jeg ikke. Angret med ett på at jeg hadde spist frokost, men fikk da ned hvertfall 1/3 av min grillede kylling-caesarsalat og halve sjokolademuffinsen jeg fikk etterpå. Godt var det hvertfall! Er veldig artig å ha vært med på en baby shower. Det har jeg alltid hatt lyst til. And guess what, girlfriends! Når jeg/vi får babyer, DA skal vi ordne istand baby showers for hverandre. Det er mitt mål i allefall. Vel tilbake etter baby shower dro etterhvert Mary og jeg til Perimeter Mall, et kjempestort kjøpesenter i Atlanta. Jeg prøvde både det ene og det andre, men dro fra senteret med bare et par wedges og en mocha frap fra Starbucks. Det er fader meg ikke værst! Og skoene kostet ikke mer enn $19-et-eller-annet. $21-et-eller-annet med tax. Vel "hjemme" i Belmont spiste vi middag ute, før vi igjen tok en avslappende aften.



Søndag morgen stod jeg opp klokken 7:30. Leigh ville nemlig være på veien klokken 8. Klokken 8:05 (ca.) rygget vi ut av oppkjørselen. Høres ganske bra ut, ikke sant? Vel, i baksetet satt en ellevill Cecilia. Hun var helt krakylsk. Hylskrek og grein. Ikke helt i det rette humøret. Hun gråt i én time i strekk. Take that! Da vi hadde kommet ca. 8 miles (8 mile, haha) over grensa til South Carolina sa Leigh "Oh, I think we're about to get pulled over". Riktig! Politiet satte på blålysene og kom etter oss. Leigh hadde nemlig kjørt forbi en annen bil i 81 mph der fartsgrensa var 65 mph. Men politimennene var greie. Hun skulle egentlig fått en bot på over $400 og så og så mange prikker i førerkortet, men han skrev ned at hun kjørte i 74 mph, så det endte med en bot på $80. Det er jo ingenting! (Jeg ble jo pulled over for å kjøre 85 ca. i 65-sona.. Lurer på hvordan den boten ville sett ut...) Ca. tre timer senere var vi tilbake i Fort Mill hos Mary og Joel, hvor vi tok en liten spisepause før vi var tilbake på veien. To og en halv time senere var vi tilbake i sweet home Carolina, og jeg fikk en 30 minutters pustepause før jeg satte barnevakt for Wylie resten av kvelden. Leigh og Cecilia skulle på grillfest hos ei jente Leigh pleide å sitte barnevakt for når hun var liten, og som har sittet barnevakt for Cecilia et par ganger. Hun heter Betsy. Anledningen? Graduation party.

I dag hadde jeg min første, og eneste fulle, jobbdag denne uken. Det har vært ubeskrivelig varmt ute! Hetebølge. Satt også barnevakt for Cecilia og Wylie i kveld ettersom Leigh hadde book club. Og nå avslutter jeg "sammendraget" med å beklage for at jeg er så utrolig detaljert, og skriver ned så mye unødvendig. Til mitt forsvar så skal denne bloggen senere brukes som en dagbok, så jeg kan lese tilbake og huske hvert eneste øyeblikk av mitt lille (vel, store) Amerikaeventyr.