Visumintervju i boks

I går var jeg på visumintervju på den amerikanske ambassaden i Oslo, og for dere som ikke vet hvordan dette foregår, så skal dere nå få høre.

Mitt intervju skulle være klokka 9:30. Jeg ankom Nationaltheatret klokken 9:21, og gikk rett ut ved ambassaden. Der måtte jeg stelle meg i kø, utenfor de skyhøye gjerdene. Det stod nok ikke fler enn 10 stykker foran meg, men allikevel tok det ca. 45 minutter før det var min tur. Jeg kom inn i en liten bygning, hvor jeg måtte putte alle løse gjenstander i en blå boks, samt ta av meg jakken. Deretter ble dette sendt igjennom scanning. Så var det min tur til å gå igjennom sikkerhetskontrollen. Dette gikk feilfritt for seg, og jeg gikk inn på ambassaden.

Der ble jeg sittende i ca. en halvtime, før det var jeg som kom opp til skranken, hvor jeg betalte 900 kr for mitt visumintervju, og leverte fra meg pass og søknadsdokumenter. Deretter fikk jeg en kølapp. Jeg var nr. 030, og når jeg satte meg ned for å vente var det nr. 021 som ble betjent. Det tok igjen ca. en halvtime før det var min tur. Jeg gikk igjen opp til en ny skranke, hvor jeg snakket med en søt, amerikansk dame. Hun spurte meg hvorfor jeg ville bli Au Pair, hva foreldrene til barna jobber med, om de jobber full stilling, hva slags erfaring jeg har med barn, og om jeg noen gang har blitt arrestert, eller vært i kontakt med politiet. Dette gikk greit å svare på. Så ba hun meg kontakte reisebyrået mitt (STS), slik at de kunne fakse over mine referanser på at jeg har passet barn under 2 år. Nå kunne jeg endelig forlate ambassaden etter litt over 2 timer.

Resten av dagen gikk jeg rundt og så i butikker med Silje. Flink som jeg var, kjøpte jeg bare et par kjempekule rosa solbriller.

I dag har jeg ringt Stina, STS-referansen min, og bedt henne fakse over mine referanser til ambassaden. Dette skulle hun gjøre i løpet av dagen, så da burde passet mitt komme i retur om ikke så altfor lenge.